Tilrettelegging

Litt informasjon om tilrettelegging i arbeidslivet 

Tilrettelegging er alle de tiltak man iverksetter i forbindelse med organisering og utførelse av arbeidet, utforming av arbeidsplassen og arbeidsmiljøet generelt.  

Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge arbeidet for arbeidstakerne. Arbeidstaker har en plikt til å medvirke i tilretteleggingsarbeidet slik at arbeidsgiver og arbeidstaker sammen kan finne gode løsninger.    

Arbeidsgivers plikt til å legge arbeidet til rette for arbeidstakerne er tredelt: Det handler om en generell tilretteleggingsplikt som gjelder alle arbeidstakerne, en generell tilretteleggingsplikt for den enkelte arbeidstaker, og til slutt har arbeidsgiver en særskilt tilretteleggingsplikt for de som har redusert arbeidsevne og står i fare for å bli sykmeldt.  

Hvor langt strekker tilretteleggingsplikten seg?

Plikten til å legge arbeidet til rette for arbeidstakerne er omfattende. Det heter i arbeidsmiljøloven at arbeidsgiver skal tilrettelegge for arbeidstaker «så langt det er mulig». Arbeidsgiver må gjøre en konkret helhetsvurdering hvor flere forhold veies opp mot hverandre. Ved vurderingen av hvor langt plikten til å legge til rette arbeidet går, må behovet for tilrettelegging blant annet ses opp mot hva virksomheten driver med, hvor mange ulike arbeidsoppgaver det er, og hvor mange ansatte det er. I tillegg har omfanget av tilretteleggingen og kostnadene betydning for hvor langt plikten til å legge arbeidet til rette strekker seg. 

Tilretteleggingsplikten for én enkelt arbeidstaker skal ikke gå på bekostning av de andre arbeidstakernes arbeidsforhold eller oppgaver, eller slik at arbeidsmiljøet generelt forverres.  

Hvis du vil lese mer om tilretteleggingsplikt så står det mer om dette på Arbeidstilsynets nettsider og i Arbeidsmiljølovens paragrafer 4-1, 4-2 og 4-6 

Det finnes også en bestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven§ 22 om tilrettelegging for arbeidssøkere og arbeidstakere med funksjonsnedsettelser. Denne bestemmelsen er mer omfattende den det som fremgår av arbeidsmiljøloven.  For mer informasjon om dette så finner du det her

Likestillingsombudet har laget en praktisk veileder om temaet: «Praktisk veiledning om individuell tilrettelegging på grunn av funksjonsnedsettelse i arbeidslivet.» Du kan lese veilederen her

Informasjonen er hentet fra www.arbeidstilsynet.no og www.ldo.no, juli 2024 

NB Regelverk og lover endres med jevne mellomrom. Vi anbefaler derfor at du alltid undersøker hva som gjelder for deg, på nåværende tidspunkt. Sjekk for eksempel nettsidene det henvises til i teksten for hvert tema. Du kan også kontakte de ulike instansene for råd og veiledning. 

For deg som er i utdanning eller har studielån 

Her får du vite litt om de forskjellige ordningene. Det kan være forskjellige regler og ordninger som gjelder alt ettersom du er elev/student, hva og hvor du studerer. Du kan lese mer om det som er aktuelt for deg på www.lanekassen.no

For deg som er i utdanning nå

Hvis du blir syk i mer enn to uker mens du studerer, kan du få sykestipend. Du må ha vært minst 50 % studieufør. Du må søke om å få omgjort lån til sykestipend. Søknaden ligger på Lånekassens side og der står det også mer detaljert om regelverket.  

Les mer her

Hvis du ikke har vært syk lenge nok til å søke om å få omgjort studielån til sykestipend, men var syk på eksamensdagen bør du få en legerklæring som viser dette. Hvis du senere skulle bli forsinket mer enn 60 studiepoeng så send denne legeerklæringen til Lånekassen og de vil ikke regne deg som forsinket.  

Hvis du ikke har vært syk lenge nok til å søke om å få omgjort studielån til sykestipend, men var syk på eksamensdagen bør du få en legerklæring som viser dette. Hvis du senere skulle bli forsinket mer enn 60 studiepoeng så send denne legeerklæringen til Lånekassen og de vil ikke regne deg som forsinket.  

Tilleggsstipend 

Dersom du har nedsatt funksjonsevne som bidrar til at du ikke kan jobbe ved siden av studiene, kan du søke om et tilleggsstipend. For å ha rett til tilleggsstipend, må du være i stand til å studere, men ikke til å jobbe ved siden av studiene, fordi dette i stor grad vil gå ut over studieprogresjonen din.  

Sommerstipend 

Kan du ikke ha sommerjobb fordi du har nedsatt funksjonsevne, kan du få stipend og lån i tolv måneder. Du kan også få tilleggsstipendet for nedsatt funksjonsevne om sommeren.  

For mer informasjon om disse to ordningene, se her

For deg som har studielån 

Lånekassen kan slette renter på lånet ditt for en periode hvis du har hatt lav inntekt og vært i en situasjon som gir rett til sletting av renter. 

Situasjoner som gir rett til sletting er blant annet arbeidsledighet, at du mottar AAP eller har lav inntekt i fulltidsarbeid. For fullstendig liste over situasjoner som gir rett til sletting og mer informasjon om ordningen se her

Får du innvilget sletting av renter kan du også få betalingsutsettelse for samme periode uten at du bruker av kvoten på 36 ordinære utsettelser, Har du brukt opp de 36 ordinære utsettelsene kan du få utsatt betalingen i den perioden du får slettet renter 

Sletting av studiegjeld ved uførhet 

Blir du uføretrygdet, kan du søke Lånekassen om å få slettet hele eller deler av studiegjelden din. Du kan få slettet gjeld hvis du: 

• får uføretrygd fra NAV  
• har en uføregrad på minimum 40 eller 50%  
• har inntekt under 548 362,- (pr. 2024) 

Hvis du har barn under 16 år, kan du legge til 17 904,- per barn, for å se hvilken grense som gjelder for deg (pr. 2024). For mer detaljert informasjon, se Lånekassen sine sider her  

Ved behov for veiledning omkring utdanning og behov for tilrettelegging kan du finne informasjon her

Du kan også be om en samtale med studieveileder ved utdanningsstedet.