Kreativitet som terapi
23 år gammel fikk Aleksander Vollebekk Olsen MS-diagnosen. Fem år senere har han suksess med å skape sin egen arbeidsplass der han får brukt sine talenter for form og farge.
Vi møter Aleksander hjemme i huset han kjøpte for et år siden, bare et steinkast fra barndomshjemmet i utkanten av Sarpsborg. Stedet bærer tydelig preg av at det er en kreativ sjel som bor her. Helt siden han var liten har Aleksander elsket å skape og bruke form og farge. Han var frisørlærling da han i mai 2016 ble så dårlig at han ikke greide å stå på beina.
- Det brant i føttene, jeg slet med å gå og hadde nedsatt førlighet i fingrene. Siden jeg har en mild form for cerebral parese, så trodde legen at det var den som hadde blitt verre. Jeg ble sendt hjem med beskjed om å ta en paracet og gå ned i vekt. Det tok lang tid før jeg ble henvist videre, samtidig ble jeg bare verre og verre.
Lang historie kort: Aleksander fikk endelig MS-diagnosen ett år etterpå.
Ufør
Med en form som svinger og en fatigue han aldri vet når kommer, var det vanskelig å finne en jobb innenfor vanlige arbeidsvilkår. Aleksander ble ufør i en alder av 25 år.
- Jeg fikk en knekk. Både mamma og tante har MS, så jeg visste godt hva det var selv om de ikke er så hardt rammet. Jeg var litt forberedt på at det kunne være det, men det var heftig å få beskjeden.
Aleksander har alltid vært kreativ, slik som sin mor.
- Jeg ville bli fotograf, men endte opp med å gå frisørlinja. Foto er noe jeg alltid har vært opptatt av og jeg var aktiv på Instagram før jeg ble syk. Jeg har eksperimentert mye med sminke med å lage kreative og dramatisk uttrykk, og jeg har også drevet med maling og kunst.
Ute elsker han å dyrke grønnsaker og leier en parsell på en gård. Her dyrker han blant annet agurk, gulrøtter, squash og gulrøtter. I tillegg har han hage med blomster.
- Jeg er kreativ hele tiden – det har hjulpet meg mye. Jeg blir fort dedikert og går all in hvis det er noe jeg brenner for. Alt skal skje med en gang.
Nytt prosjekt
Høsten 2021 fikk han en ny ide.
- Jeg fikk en gave av en venninne som hadde startet med støping av figurer og fikk lyst til å prøve det. Så kjøpte jeg et par former og begynte å støpe betongfigurer. Jeg har et hobbyrom utenfor huset som er isolert, med bra lys og musikk. Her tilbringer jeg mange timer hver dag og lager figurer. Det tar opptil to dager å lage en figur med støping, tørking og maling, forklarer han.
Figurene har han solgt på bestilling på Facebooksiden sin «Pønt åpp».
- Jeg har fått en veldig positiv mottagelse. Jeg begynte med potteskjulere og små ovale fat, og det fikk jeg mange bestillinger av. Før jul kjøpte jeg nisseformer og endte opp med å selge over 100 nisser. Det er veldig gøy, forteller Aleksander entusiastisk.
- Jeg må utvikle meg hele tiden, kjøpe nye former og appellere til nye grupper. Nå er jeg i gang med påskepynt.
Terapi
Det er første gang han satser på noe der han han selger et produkt han selv har laget. Han har slitt en del psykisk og støpingen har hjulpet han å få tankene over på noe annet, og god selvmestring.
- Det gjør meg glad, og viser overfor andre at jeg ikke bare sitter på ræva, at jeg fortsatt duger til noe. At jeg kan klar noe selv om jeg er syk og ikke er i jobb. Jeg kan gjøre noe selv om jeg ikke er i jobb, dette gjør jeg på mine premisser og når jeg er i form. Mange føler seg utenfor samfunnet når de blir uføretrygdet. Nå føler jeg at jeg bidrar med noe og har fornøyde kunder. Dette er vinn-vinn siden jeg er så glad i interiør, sier han.
Aleksander har en klar oppfordring til andre med MS som går med drømmer og ideer.
- Det er bare å kjøre på, prøv! Det er bedre å angre på noe man har gjort enn ikke å gjøre det. Mange unngår å prøve noe nytt fordi de er redde det ikke blir vellykket. Jeg mener det bare er å prøve – går det ikke så går det ikke. Det skal gjøre deg godt, og du skal ikke gjøre det for andre enn deg selv, avslutter han.
Tekst: Kristi Herje Haga
Foto: privat
