Ny kurs for vår felles helse- og omsorgstjeneste?

Kronikken er skrevet av generalsekretær i MS-forbundet Magne Wang Fredriksen og generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Lilly Ann Elvestad.

Kronikken er skrevet av generalsekretær i MS-forbundet Magne Wang Fredriksen og generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Lilly Ann Elvestad.

Denne regjeringen skal ha ros for å ha utredet og fremskaffet gode underlag. Flere kommisjoner, utvalg, arbeids- og ekspertgrupper har gjennom denne regjeringens 3 første år, tilført solid kunnskap om hvor skoen trykker og hva som er – og vil bli – de store utfordringene innen helse- og omsorgssektoren fremover.

Økende behov, færre ressurser

Behovene for hjelp øker, antall pasienter eller personer som skal behandles eller følges opp på sykehus og/eller i kommunehelsetjenesten blir flere.

Vi blir kanskje ikke sykere som folk, men ønsket medisinsk utvikling gir flere muligheter og øker kompleksiteten tilbydere skal håndtere på alle nivåer. Spesialiseringen tiltar i ønsket utvikling mot et mer persontilpasset helsevesen. Det gir økning i kostnader både for sykehus og kommuner.

Samtidig blir vi færre som fremover skal løse flere oppgaver. Det betyr behov for omstilling. Vi må gjøre ting annerledes. Det er tvingende nødvendig, om vi skal kunne fortsette å møte folk som trenger hjelp med sine helseutfordringer på en god, faglig og forsvarlig måte.

Lite bærekraftig helsetjeneste

Mye er bra i helsesektoren. Blir man akutt alvorlig syk, får man oftest nødvendig og god behandling. Også når alvorlighetsgraden varer, finnes det gode fagfolk og systemer som bidrar til å hjelpe personer til en ny normal. Pakkeforløpene på kreftområdet er eksempler på tjenester vi bør være stolte av.

Tjenestene er kapable til å løse krevende oppgaver, men oppgavene er mange. F.eks er om lag 26% av all sykdomsbyrde knyttet til sykdommer i hjernen eller nervesystemet. 1 av 3 personer rammes av hjernesykdom og kostnadene til å følge opp disse gruppene er formidable. Omfanget er økende og vil utfordre bærekraften i vår felles helsetjeneste.

Dette er kjent kunnskap, men gjenspeiles ikke i helsebudsjettet.

Manglende satsing på rehabilitering

Å leve med sykdom eller mestre liv med helseutfordringer er avgjørende for alle, også for bærekraften til samfunnet som helhet. Like fullt viser budsjettforslaget ingen ambisjoner om å styrke habilitering og rehabiliteringsområdet. Denne regjeringen forsøker å skyve ansvaret til allerede svært pressede kommuner, uten å kompensere med nødvendig finansiering eller anerkjenne behovet for spesialisert kompetanse for personer med sjeldne eller komplekse sykdommer.

Ingen ny kurs i sikte

At årets budsjettforslag ikke gir håp om ny og endret kurs, eller nye konkrete løsninger er skuffende.

Denne regjeringen la mye prestisje og mange forventninger til sin nasjonale helse- og samhandlingsplan. Lovnader om en overordnet ambisjon og ny retning for vår felles helse- og omsorgstjeneste skapte forventninger hos mange.

Tidligere helseminister Ingvild Kjerkol la frem seks hovedgrep, hvor alt handlet om samhandling. Gode grep om endring i finansiering av sykehusene, arbeid for forenkling av regelverk, ny digitaliseringsstrategi, nye organisasjonsformer, tiltak for å rekruttere og beholde fagfolk, og en mer tilgjengelig allmennlegetjeneste.  

Budsjettforslaget for 2025 var denne regjeringens aller første store mulighet til å fremme konkrete  løsninger og tiltak. Det er vanskelig å få øye på hvordan dette budsjettforslaget bidrar til å løse de store oppgavene. Ambisjonen om «en ny kurs for vår felles helse- og omsorgstjeneste» inneholder lovnader om mer enn hva denne regjeringen ser ut til at de har planer om å gjennomføre.

Storforbrukere oversett

Vi som representerer store kronikergrupper, klarer ikke å finne hvordan denne regjeringen ønsker å omstille helsetjenestene for å kunne håndtere behovene til mange tusen storforbrukere. Personer med sammensatte lidelser, som til tider vil ha behov for omfattende hjelp og bistand fra både kommuner og sykehus. Med årets budsjett vil de geografiske forskjellene bare øke enda mer.

Årets helsebudsjett med litt mer penger til sykehusene, for lite penger til kommunene, og alt for få nye visjonære løsninger har ikke skapt nevneverdig engasjement hos noen.

Å redusere ventetiden med noen dager betyr noe for den enkelte som venter i kø, men lite for de virkelig store oppgavene som vår felles helsetjeneste står overfor.

Løypemeldingen er tilnærmet lik – vi fortsetter som før.

---

Saken er også publisert i Dagens Medisin.

Aktuelt