Stadig fremgang i stamcelleforskningen

85 av 100 pasienter er nå inkludert i RAM-MS, og forskerne er stadig nærmere et svar på hvor effektiv stamcellebehandling er sammenlignet med MS-medisiner.

– Vi ser at det går veldig bra med pasientene. Pasientene som har fått stamcellebehandling i studien, har ikke hatt noen nye attakker, forteller UiB-professor og overlege Øivind Torkildsen ved Haukeland universitetssjukehus til MS-bladet. 

Han er med i ledelsen av RAM-MS, en såkalt multisenterstudie hvor Norge samarbeider med hematologiske og nevrologiske avdelinger i Sverige, Danmark og Nederland. Forskerne undersøker om det er forskjell i behandlingseffekt, sikkerhet og kostnad mellom autolog stamcellebehandling (HSCT) og legemidlene alemtuzumab (Lemtrada), kladribin (Mavenclad) og Ocrevus (ocrelizumab). Studien er begrenset til pasienter med attakkvis MS.

Autolog stamcelletransplantasjon er ikke godkjent som standard MS-behandling i Norge, og det er tidligere ikke gjort noen studie for å sammenligne effekten av disse to MS-behandlingene.

Får prøve ut okrelizumab

Deltakerne i studien blir tilfeldig utvalgt til å få behandling enten med stamceller eller med en av de medikamentelle behandlingene. Tidligere i år ble okrelizumab innført som sammenligningsbehandling også i den norske delen av studien. Frem til da hadde kun samarbeidslandene randomisert pasienter til okrelizumab, ettersom denne behandlingen ikke er godkjent av Nye metoder. Forskningsresultater basert på data fra MS-pasienter fra en rekke land, som ble lagt fram under den internasjonale ECTRIMS-kongressen i høst, tyder på at okrelizumab er like effektivt som stamcellebehandling.

Eksepsjonelt effektiv

Øivind Torkildsen er glad for at okrelizumab er godkjent som sammenligningsmedisin.

– Det sikrer god behandling til pasientene som randomiseres til medikamentell behandling. Vi ser at okrelizumab er en eksepsjonelt effektiv behandling. Vi følger pasientene tett, og det går stort sett bra med alle, også de som får medisinsk behandling. Vi sier til alle deltakerne at hvis den behandlingen de får, ikke virker godt nok, kan de gå over til stamceller senere. HSCT har endel bivirkninger, og vi vet jo ennå ikke sikkert om det er den beste behandlingen, sier Torkildsen.

Rimelig å tenke at man er frisk

– Enkelte av de som har fått stamcellebehandling, opplever at de er så friske at de selv mener de ikke lenger har MS. Er det grunnlag for å si dette?

– Mange vil fortsatt ha restsymptomer fra gamle skader, men det er mulig at man kan bli så bra at man aldri trenger mer MS-behandling. Da er det rimelig å tenke at man ikke lenger har sykdommen. Vi kan ikke si hundre prosent sikkert at de ikke lenger har MS, men jeg kan forstå at man tenker det. Det er vel det som gjør stamcellebehandlingen så attraktiv. Spørsmålet er om det også er mulig å gi pasienter okrelizumab i noen år, for deretter å avslutte behandling. Det vet vi ennå ikke, men det pågår studier som forhåpentlig vil gi noen svar, sier Torkildsen.

Han viser til Overlord-studien, som sammenligner okrelizumab med den langt rimeligere off label-behandlingen rituksimab.

Både Overlord og RAM-MS er forventet å ha resultatene klare om et par år. Forskerne ser nå etter muligheter til å tilby stamcellebehandling for pasienter som møter kriteriene, i påvente av resultater som potensielt vil gjøre HSCT tilgjengelig i det offentlige helsevesenet.

– Vi har ikke landet på en løsning ennå, men vi ønsker å lage et system slik at vi kan tilby stamcellebehandling til noen pasienter inntil vi har svaret, sier Øivind Torkildsen.

Stamcellebehandling for progressiv MS

En annen studie i Bergen det er høye forventninger til, er SMART-MS. Studien undersøker om behandling med såkalt mesenkymale stamceller er trygt og kan bidra til reparasjon av skader på myelin og nervetråder ved progressiv MS.

Overlege og forsker Christopher Elnan Kvistad ved Haukeland universitetssjukehus er blant dem som skal lede studien.

– Hvis vi får det til, vil dette kunne ha effekt for veldig mange, sier han til MS-bladet.

Behandlingen er et helt nytt konsept. Mesenkymale stamceller finnes hos alle mennesker, først og fremst i benmargen. Forskning har vist at disse stamcellene kan fungere som «reparasjonsceller» i kroppen, og at de også kanskje kan bidra til reparasjon av myelin- og nerveskader som forekommer ved MS.

Reparerer gamle skader

Mens HSCT går ut på å stoppe sykdommen, går denne behandlingen ut på å reparere skadene som allerede har oppstått. Først hentes det ut benmarg, deretter dyrkes det frem stamceller. Behandlingen gis gjennom en spinalpunksjon slik at stamcellene skal få virke lokalt. Det er gjort flere studier på forsøksdyr som viser at de har potensial til å regenerere myelin- og aksonskader. Det er også gjennomført studier hvor mesenkymale stamceller har reparert skader på benstrukturer i kjeven.

18 pasienter med progressiv MS skal inkluderes i SMART-MS, og 16 er så langt inkludert. Flere har allerede vært gjennom to behandlingsrunder.

– Dette er en blindet kontrollstudie, så vi kan ikke si noe om resultater før vi er ferdige om rundt to år, sier Kvistad.

Studie viste effekt

Kriteriene for at pasienter skal kunne delta, er at de har enten primær- eller sekundær progressiv MS-sykdom, og at de ikke står på noen immunmodulerende behandling (eksempelvis rituksimab). Pasientene må også ha hatt diagnosen i to til femten år, og ha et funksjonsnivå som tilsvarer EDSS-skår på 4–7.

– Hvorfor inkluderes bare pasienter med progressiv MS?

– En studie fra 2020 viste positiv effekt på progressiv MS med denne behandlingen. Av sikkerhetsmessige grunner ønsket vi å inkludere pasienter som ikke sto på immunmodulerende behandling, og det gjør de fleste med attakkvis MS. Ikke minst ønsket vi å forske på en pasientgruppe som har så lite behandlingstilbud, sier Haukeland-forskeren.

Stein på stein

– Hvor sannsynlig er det at dere klarer å reparere myelinet?
– Dette er en veldig stor oppgave, og sentralnervesystemet er den mest kompliserte strukturen i kroppen man kjenner til. Det er det som gjør det så motiverende å jobbe med denne behandlingen. Forskning handler om å bygge stein på stein, og vi får se når andre studier kommer til, om de kan vise det samme, sier Christopher Elnan Kvistad.

Han legger til at de fleste tidligere studier kun har vært observasjonelle.

– Ulempen er at randomiserte, placebo-kontrollerte studier tar tid. Men det er nødvendig for å få sikker kunnskap, sier Kvistad.

Om forskerne lykkes, vil behandlingen i tillegg til å ha stor betydning for MS-pasienter, også kunne ha innvirkning på andre skader som påvirker sentralnervesystemet, som ryggmargsskader og hjerneslag.

Artikkelen har stått på trykk i MS-bladet 2/2023