MS koster 12 milliarder årlig

I samarbeid med Menon Economics har MS-forbundet utarbeidet rapporten der hovedfokuset har vært å beskrive utrednings-, behandlings- og oppfølgingstilbudet som finnes for personer med MS, hvordan pårørende involveres, samt se på konsekvensene både når det kommer til livskvalitet og deltakelse i samfunnet. Til sammen danner dette et nytt kunnskapsgrunnlag om MS i Norge.

MS er en kostbar sykdom for den enkelte pasient og pårørende, men også for samfunnet. Den største andelen av samfunnskostnadene er tapt arbeidsevne. 

Nye funn

De totale samfunnskostnadene knyttet til MS utgjorde over 12 milliarder i 2022. Sykdomsbyrden, altså kostnaden av tapt livskvalitet og tapte leveår, står for 31 % av de totale kostnadene. Offentlig ressursbruk i form av helsetjenestekostnader og pårørende sin ressursbruk står for 23 %, mens produksjonstapet, altså det at personer med MS står helt eller delvis utenfor arbeid som en følge av sykdommen, står for hele 46% prosent – 5,5 milliarder kroner. Det vil si at i underkant av halvparten av samfunnskostnadene som følge av MS kommer av at personer faller helt eller delvis ut av arbeid.

-  Tapt arbeidsevne er ikke et kriterium for prioritering i helsesektoren og dette bør endres slik at helse og arbeid ses i sammenheng. Å regne med verdien av arbeid er dermed viktig for økt prioritering av helse, og både arbeidsføre og uføre skal få lik glede av økte helsebudsjetter, sier generalsekretær i MS-forbundet Magne Wang Fredriksen.

Det er svært store variasjoner i hvordan personer med MS rammes. Fire av fem av alle med MS i Norge har et relativt mildt forløp. De er unge, mottar høyeffektiv behandling og jobber helt eller delvis. Samtidig er det andre som rammes alvorlig og sitter i rullestol kort tid etter diagnosetidspunktet. Disse har et stort behov for oppfølging, opplever sterk reduksjon i livskvalitet og blir ofte tidlig ufør. 4% av personer med MS står for hele 36% prosent av byrden MS koster samfunnet fordi denne gruppen har kraftig funksjonsnedsettelse og også dør tidligere enn normalbefolkningen.

Hvorfor denne rapporten?

Det er begrenset med ressurser i det offentlige helsevesenet, og de må prioriteres. Kriteriene for at et tiltak skal bli prioritert i det offentlige helsevesenet er nytte, kostnadseffektivitet, alvorlighet og mestring.

- Rapporten gir ny viktig kunnskap om MS. Den viser at MS er en sykdom med stor byrde for pasienter, pårørende, samfunnet og gir store samfunnskostnader, påpeker Fredriksen.

Tapt arbeidsevne er den største kostnaden ved MS. Dette skiller MS fra for eksempel kreft, hvor behandlingskostnader og helsetap er en større andel av kostnadene. Å regne med arbeid kan gjør verdien av behandling, rehabilitering og omsorg større.

Veien videre

Rapporten kaster et sterkt lys over den økonomiske byrden MS representerer i det norske samfunnet. Den vil bli et nøkkelverktøy i kampen for en mer rettferdig og effektiv tilnærming til behandling, omsorg og ressursbruk. Med den økte innsikten og bevisstheten rapporten bringer, kan Norge ta skritt mot en fremtid der personer med MS og deres pårørende får den støtten de trenger og fortjener.

I løpet av høsten vil Stortinget behandle et representantforslag fra Fremskrittspartiet om å innføre stamcellebehandling i norske sykehus. Rapporten skal brukes for å underbygge saken med nødvendig faktabasert informasjon.

Vi vil også bruke rapporten i arbeidet med prioriteringsmeldingen som forventes å bli lagt frem for Stortinget i løpet av 2024. Dette arbeidet har fått ytterligere dybde ved at generalsekretær i MS-forbundet nylig ble utnevnt i en av ekspertgruppene som skal arbeide med prioriteringsmeldingen.

Viktigste funn

• Samfunnskostnadene knyttet til MS utgjør om lag 12 milliarder kroner årlig
• Den største andelen av samfunnskostnadene er tapt verdiskaping
• Fatigue er den faktoren som i størst grad hindrer personer med MS å være i arbeid
• Syv prosent av spesialisthelsetjenestens ressursbruk til behandling og oppfølging, brukes på rehabilitering
• Halvparten av kostnadene i det offentlige faller på kommunene, hvorav BPA er den største kostnadsdriveren og psykologoppfølging den minste
• Pårørendeinnsatsen verdsettes til over 560 millioner kroner årlig, som tilsvarer over 1 000 årsverk
• Det er behov for et mer koordinert og helhetlig behandlings- og oppfølgingsløp, på tvers av tjenestenivåer
• Det er behov for et mer helhetlig perspektiv i prioriteringen av nye behandlinger

Av Kristi Herje Haga og Jan Anders Istad

Rapporten er utarbeidet med støtte fra Merck, Biogen, Sanofi og Novartis.