Synsproblemer

Artikkelen er kvalitetssikret av: 

Øivind Torkildsen – professor og nevrolog ved Haukeland universitetssjukehus, og Gro Owren Nygaard – forsker og nevrolog ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

I korte trekk

Betennelse i synsnerven er et vanlig symptom ved MS. For mange er det det første symptomet på diagnosen. Klassiske tegn er tåkesyn og smerter bak øyet. De fleste får normalt syn igjen i løpet av én til tre måneder. Rundt ⅓  opplever at tåkesynet vedvarer i noe grad.

Dobbeltsyn er en annen vanlig synsforstyrrelse ved MS. Det kan skyldes en betennelse i hjernestammen. Små, rykkvise og ufrivillige bevegelser (nystagmuser) er også et vanlig MS-symptom. Det er viktig å oppsøke fastlegen din hvis du har et akutt problem, eller en optiker/øyelege hvis du trenger briller. Det er viktig å finne årsaken til og å komme raskt i gang med behandling.

Synsnervebetennelse (optikusnevritt)

Betennelse på synsnerven – på fagspråket kalt «optikusnevritt» – er den hyppigste årsaken til synsforstyrrelse blant personer med MS. Omtrent 1 av 5 fem får synsnervebetennelse som sitt første symptom på sykdommen. Rundt halvparten av alle med MS får synsnervebetennelse i løpet av livet.

En synsnervebetennelse utvikler seg ofte ganske raskt. Kjennetegnet er synstap på ett øye, som øker gradvis eller plutselig i løpet av 1-2 uker. Noen  opplever å få synsnervebetennelse på begge øynene samtidig, men det er veldig sjeldent. Mindre enn 10 % opplever dette. Graden av synstap varierer fra lett slørete syn til kraftig synsreduksjon. Helt blindhet er veldig uvanlig.

Vanlige symptomer

• Tåkesyn, eller en grå flekk i synsfeltet
• Smerter ved bevegelse av øyet
• Lysglimt som kommer og går
• Redusert fargesyn 
• Redusert følsomhet (sensitivitet) for kontraster

Synsundersøkelsen vil som regel påvise 

• Nedsatt syn
• Redusert synsfelt
• Den ene pupillen reagerer dårligere på lys enn det andre
• Lett oppsvulmet synsnerve (papillitt) – hos cirka 30 %
• Forandringer omkring synsnerven (ved undersøkelse av nervefiberlagets tykkelse på netthinnen)

Behandling

I akuttfasen kan det være aktuelt med betennelsesdempende medikamenter (høydose) – enten intravenøst eller i tablettform. Dette fører som regel til hurtigere bedring av synsfunksjonen, men ikke nødvendigvis full gjenvinning av synet.

Om du får påvist MS vil det som regel startes forebyggende behandling.

Hvis du lever med MS og allerede står på forebyggende behandling, bør du ta kontakt med nevrologen din for å høre om det bør gjøres noen forandringer mht. medisinering.

Hva skjer videre?

• De fleste som får en synsnervebetennelse føler seg betraktelig bedre i løpet av 2-4 uker
• De aller fleste (rundt 95 %) får tilbake god synsfunksjon. 
• Noen kan senere i livet oppleve forbigående forverring av synsfunksjonen ved økt kroppstemperatur, som ved fysisk anstrengelse, varmt bad eller feber.
• De fleste som får synsnervebetennelse eller lammelser i øyemuskelen, ​​blir henvist videre til en nevrologisk utredning.

På lang sikt

Prognosene for god synsfunksjon etter en synsnervebetennelse, er gode. Men enkelte opplever varige problemer med å se kontraster (kontrastsensitivitet) og/eller fargeoppfattelse. Dette kan by på utfordringer hvis du f.eks. jobber mye på pc,  eller går turer i ulendt terreng i gråvær eller skumring.

Forstyrrelser av øyebevegelser

Problemer med øyebevegelser forekommer ofte ved MS, og er for mange det første symptomet på sykdommen. Det er ofte MS-flekker som sitter i lillehjernen og hjernestammen, som skaper forstyrrelsene i samspillet av øynenes bevegelser. Direkte skade på hjernenervene, som styrer de enkelte øyemusklene, er mer sjeldent. 

Vanlige symptomer

• Dobbeltsyn i visse blikkretninger
• Urolige øyne (nystagmus) – rammer nesten 3 av 4. 
• Rykkvise følgebevegelser med øynene
• Redusert samordning av øyebevegelsene i visse blikkretninger (blikkpareser)
• Kombinasjon av forstyrret øyebevegelse og urolige øyne

Behandling

Behandlingen er som regel den samme som ved akutt synsnervebetennelse. I tillegg kan du bli henvist videre for å få vurdert egnede hjelpemidler, og for å få opplæring i gode mestringsstrategier. Både øyelege, ortoptist og optiker kan være involvert i kartlegging og oppfølging. Synspedagog kan bistå med øyetrening.

Lyst til å lære mer? 

Vitenskapelig artikkel om synsproblemer ved MS, i Tidsskriftet Den norske legeforening.

MSpodden om hvordan MS kan påvirke synet og råd om hva du bør gjøre om synet svikter.