Psykisk helse

Artikkelen er kvalitetssikret av: 

Øivind Torkildsen, professor og nevrolog ved Haukeland universitetssjukehus.

I korte trekk

Mennesker med kronisk sykdom opplever oftere angst og depresjon enn befolkningen generelt. Det er uklart om de psykiske plagene er en følge av selve tilstanden, eller om det er en psykisk reaksjon på å ha fått sykdommen. Det  er viktig å understreke at plagen varierer i grad og styrke – fra små og raskt forbigående, til mer alvorlige og altoverskyggende. Det er også viktig å påpeke at langt fra alle med MS opplever angst og/eller depresjon. Hvis du plages med angst eller depresjon, og det føles lammende og hemmer livskvaliteten din, bør du kontakte fastlegen din.

En god venn eller partner er kanskje den aller beste støtten du kan ha. Snakk om hvordan du har det, og forsøk å la MS-sykdommen ta passe masse plass i hverdagen.  Det er viktig å ta MS på alvor (og ta nødvendige hensyn), samtidig som du ikke lar sykdommen få større plass enn den trenger. En prat med en likeperson (en som virkelig skjønner hva diagnosen dreier seg om) er noe du kan vurdere. Det er mange som har stor glede og nytte av det.

Litt om angst

I befolkningen generelt er angst ganske vanlig. Cirka 20-25 % av oss vil oppleve angst i løpet av livet. For personer med MS er andelen noe høyere (30-35 %). Det er stor variasjon i hvor mye man plages – og langt fra  alle vil oppleve angst. Det er ingenting som tilsier at angst vil forverre selve sykdomsforløpet, men det kan forverre livskvaliteten.

Klassiske tegn

• følelse av sterk uro uten forklaring
• fysisk utmattelse
• hjertebank og pustevansker
• overdreven fryktfølelse
• sterk redsel for å gå ut og møte mennesker
• en plutselig følelse av panikk uten åpenbar grunn

Årsaker

I forskningen er det uavklart om angst kan være en følge av selve tilstanden, eller om det er en psykisk reaksjon på å ha fått sykdommen. Studier viser at angst hos personer med MS er forbundet med forskjellige faktorer. Viktigst er kanskje depresjon, som noen studier har vist kan utløse angst. Det går også andre veien – altså at angst (og fatigue)) kan føre til depresjon. En klassisk «ond sirkel» med andre ord, når man ser symptomene i sammenheng.

Angst må også sees i sammenheng med kognitive endringer, som mange med MS kan oppleve. Kognitive problemer (med f.eks. hukommelse, konsentrasjon, innlæring og problemløsning) kan oppleves som skremmende og derav angstfremkallende.

Andre faktorer som kan medvirke til utvikling av angst, handler om livsstil. Et stillesittende liv med lite sosial kontakt er lite gunstig for vår psykiske helse. Å fortrenge eller unngå følelser, og ha lite optimisme for framtiden, kan også forverre angst.

Tiltak 

Det er viktig at både du som har MS, eller du som er pårørende, vet at angst er vanlig både i befolkningen som helhet, og ved MS. Vårt beste råd er å snakke om utfordringene, søke etter råd og be om hjelp hvis du trenger det. Hvis angsten føles lammende, og den hemmer livsutfoldelsen din, er det viktig at du ber om støtte og behandling. Det finnes flere tiltak og metoder som kan hjelpe mot angst. En prat med fastlegen din er et naturlig sted å starte. Han eller hun kan henvise deg videre til en psykolog eller psykiater, og/eller hjelpe deg med medikamenter. Mange synes også at kontakt med en psykiatrisk sykepleier eller likeperson er til stor hjelp. Dessuten har både styrke- og kondisjonstrening vist å ha god effekt. Både på å hindre depresjon og i behandling.

Fra Hanne: lenke til generell infor om "tips til god psykisk helse" ? (bare et eksempel https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/rad-for-god-psykisk-helse/)

Litt om depresjon

Depresjon er en ganske vanlig sykdom. Så mye som 20-30 % vil oss voø oppleve en depresjon i løpet av livet. Hos personer med MS, er andelen 50- 60%. Det er stor variasjon i hvor mye man plages – og langt fra alle vil oppleve depresjon.

Kjernesymptomene på depresjon er:

1. nedsatt stemningsleie
2. interesse- og gledesløshet (anhedoni)
3. lite energi, slitenhet

Ledsagende symptomer:

• Redusert selvtillit og selvfølelse
• Økt skyldfølelse
• Konsentrasjonsvansker/ambivalens
• Søvnforstyrrelser (tidlig oppvåkning/innsovningsvansker/sove mye)
• Psykomotoriske endringer (agitasjon/retardasjon)
• Appetitt eller vektforandringer (vekttap/økt vekt)
• Tanker om død eller selvmord/selvmordsforsøk

Noen av disse symptomene kan mange kjenne seg igjen i. Men ved depresjon er symptomene altoverskyggende. Det betyr at det kan være vanskelig å gjøre helt dagligdagse ting, som å stå opp, gå på jobb, være sammen med venner og lignende. Depresjonen er også forbundet med mye negative tanker om seg selv, omverdenen og fremtiden. Tanker som dette opprettholder også depresjonen, og kan gjøre det vanskelig å ta grep.

Årsaker

En MS-diagnose kan være en stor livsomveltning, som gir utfordringer og belastninger du ikke hadde sett for deg. Endret arbeidsevne, mestringsevne og selvfølelse, samt økonomiske utfordringer og bekymringer kan sammen utløse en depresjon. Depresjon er også en av flere medvirkende faktorer for å utvikle angst. I tillegg kan MS-sykdommen i seg selv disponere for utvikling av depresjonssymptomer.

Tiltak

For å vite om du er deprimert, eller i hvilken grad du er det, kan du spørre deg selv: Kjenner jeg meg igjen i kjennetegnene over? Spør gjerne en venn om han/hun har merket en negativ endring hos deg. Du bør også ta kontakt med fastlegen din. Han eller hun har god erfaring og kompetanse på depresjon. Sammen kan dere finne ut om du har en depresjon og hvilken hjelp du trenger. Hvis du også ønsker samtaleterapi, kan du be fastlegen din om å henvise deg til en psykolog eller psykiater. Fastlegen din kan også skrive ut medisiner mot depresjon. Det finnes også kurs som gir deg kunnskap og verktøy for å mestre en depresjon.

Tips og råd

Det finnes ingen fasit på hva som er «normale» psykiske reaksjoner på en MS-diagnose. Mange beskriver det som en berg-og-dalbane av følelser, hvor man veksler mellom usikkerhet og fortvilelse, mestring og håp. Uvirkelighetsfølelse, benekting, sinne, sorg og en ubegrunnet skyldfølelse er også helt normalt. Følelsene kan komme både tidlig og sent i sykdomsforløpet, og med jevne eller ujevne mellomrom.

Husk at de fleste lever godt og lenge med MS. Mange lærer seg selv bedre å kjenne, og blir mer bevisst på hva som er viktig for dem i livet. Det er viktig å ta sykdommen på alvor (og ta nødvendige hensyn), samtidig som du ikke lar sykdommen få større plass enn den trenger. Prioriteringer er et viktig stikkord. Hva vil du bruke energien din til i hverdagen? Hvor og når kan du planlegge for hvile innimellom viktige aktiviteter? Hvilke aktiviteter er så viktige og meningsfulle for deg, at du vil gjennomføre dem selv om du vet du blir sliten etterpå? Sånn ting bør du tenke igjennom. Husk å gjøre ting du synes er gøy. Og prøv å opprettholde noen daglige rutiner. Det gir deg bedre forutsetninger for en god psykisk helse.

Lyst til å lære mer?

Nettside til ulike kurs i regi av Rådet for psykisk helse.

Filmen «The black dog». En engelsk animasjonsfilm med norsk tekst som gir et godt bilde av hvordan depresjon er og kan oppleves.

Her kan du lese mer om hva angst er, og litt mer om hvilken behandling som finnes.

Her kan du lese mer om hva depresjon er, og litt mer om hvilken behandling som finnes.

Helse Bergen har utviklet et verktøy hvor du lærer om depresjon, hvordan forebygge og mestre denne.

Vitenskapelig artikkel om forekomsten av depresjon og angst hos personer med multippel sklerose (MS)

Artikkel: Slik tar du vare på den psykiske helsa, Helsenorge.