MS og graviditet

Artikkelen er kvalitetssikret av:

Øivind Torkildsen, professor og nevrolog ved Haukeland universitetssjukehus

Gro Owren Nygaard – forsker og nevrolog ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

I korte trekk

• MS i seg selv gir ikke økt risiko for fosterskade eller komplikasjoner under fødselen.
• Graviditet er ikke negativt for MS-sykdommen.
• Du bør ta kontakt med legen din hvis du ønsker/planlegger å bli gravid, siden noen MS-medisiner kan gi økt risiko for fosterskade.
• Hvis du har blitt gravid mens du bruker MS-medisiner, bør du kontakte og diskutere dette med legen din. Bruk av MS-medisiner er alene ingen grunn til abort.                                 

Før du blir gravid

Helt fram til 1970-tallet ble kvinner med MS frarådet å bli gravide. I dag vet vi at et svangerskap ikke har negativ innflytelse på sykdommen. Verken mor eller barn er mer utsatt enn andre under svangerskap og fødsel.

Mange med MS bruker bremsemedisiner (også kalt «forebyggende behandling» eller «medisinsk behandling». Risikoen for fosterskade ved bruk av legemidler under graviditet, avhenger av hvilket legemiddel du bruker. Noen legemidler skal unngås helt under graviditet, mens andre kan brukes hvis det er stort behov for behandling. Ta kontakt med nevrologen din hvis du planlegger å bli – eller blir gravid – under pågående behandling. Sammen kan dere legge en god plan.

Glatirameracetat, interferoner, natalizumab og dimetylfumarat har ikke kjent fosterskadelig effekt. I samråd med lege kan du vurdere å fortsette med disse medikamentene inntil graviditet og gjennom graviditeten.

Alemtuzumab, rituksimab, ocrelizumab, ofatumumab og kladribin gir langvarig beskyttelse etter at preparatene er skilt ut fra kroppen, og kan sånn sett beskytte deg uten å eksponere foster eller diende barn for medikamentet. Hvis du behandles med rituksimab, og forsøker å bli gravid, kan tidsrommet mellom doseringen forlenges (med enkelte unntak).

Dyreforsøk viser at terflunomid og fingolimod kan påvføre fosterskade. Det er ikke avklart om det samme gjelder for mennesker, men disse preparatene anbefales ikke ved graviditet. På grunn av lang halveringstid må teriflunomid fjernes fra kroppen med aktivt kull eller questran. Hvis du bruker disse preparatene, og ønsker å bli gravid, bør du vurdere å skifte til annen behandling. Dersom du bruker disse medikamentene og finner ut at du har blitt gravid under behandling, bør du ta kontakt med nevrologen din.

Enkelte hormonpreparater som av og til benyttes ved assistert befruktning (GnRH-agonister) ser ut til å øke risikoen for attakk.

Mens du er gravid

Hvis du blir gravid mens du står på forebyggende behandling, betyr det ikke at du må ta abort. Risikoen for fosterskade ser ut til å være lav. Ta raskt kontakt med legen din, slik at dere kan sammen kan legge en plan for veien videre.

Man bør være forsiktig ved bruk av kortisonpreparater i første trimester på grunn av en mulig liten økt risiko for leppeganespalte. Attakkbehandling med steroider kan gjennomføres senere i graviditeten.

Risikoen for attakker er generelt lavere under svangerskapet. Dersom du likevel skulle få et attakk, vil nevrologen vurdere risikoen for barnet (mtp attakkbehandling) opp mot risikoen for alvorlig sykdom hos deg som mor.

Noen få personer kan få sitt første attakk under svangerskapet, og i noen tilfeller kan det være aktuelt å starte med sykdomsforebyggende behandling under svangerskapet.

Graviditetskontroller gjennomføres av fastlegen og jordmor etter vanlige retningslinjer. Det bør henvises til nevrolog eller fødselslege/gynekolog ved behov. Nevrolog bør i samråd med deg som er gravid, vurdere behovet for fortsatt medikamentell behandling. I noen sjeldne tilfeller kan immunoglobuliner (antistoffer) brukes som forebyggende behandling under graviditet.   

Svangerskap og fødsel

MS gir noe oftere behov for igangsetting av fødsel, keisersnitt eller vakuumsug/tangforløsning. Sykdommen har utover dette ingen innvirkning på graviditeten. Det er ingen økt risiko for spontanabort eller dødfødsel.

Det er noe økt risiko for attakk de første tre månedene etter fødselen. Særlig hvis du har hatt aktiv sykdom før oppstart av medikamentell behandling, og du har seponert denne i forbindelse med graviditeten. 

MS kan gi lavere fødselsvekt hos det nyfødte barnet, men uten påvisbar betydning for videre utvikling. Sykdommen har utover dette ingen innvirkning på barnet, spesielt er det ikke økt risiko for misdannelser.

Etter fødselen

Det er viktig å starte med forebyggende behandling igjen raskt etter fødselen. Hvis du ikke ammer anbefales det stort sett at du starter med rituksimab fra 2 uker etter fødsel. For ammende kvinner bør en individuell vurdering gjøres i samråd med nevrolog.

MR-kontroll bør gjennomføres innen 6 måneder etter fødselen, eventuelt tidligere hvis du ikke har gjenopptatt forebyggende behandling. Personer med MS er mer utsatt for depresjon, og både nevrolog og fastlege bør være ekstra oppmerksom på økt risiko for depresjon etter fødselen.

Amming

Det er usikkert om amming påvirker sykdomsaktiviteten. Noen studier antyder lavere frekvens av MS-attakker hos kvinner som ammer. Det er ikke sett noen ugunstig effekt av amming. Det er ingen holdepunkter for at amming påvirker risikoen for at barnet utvikler MS senere i livet.

Fordelene ved amming og forebyggende behandling bør vurderes opp mot den mulige risikoen forbundet med at barnet eksponeres for et medikament. Hvis du bruker/har brukt forebyggende behandling som ikke anses forenlig med amming (gjelder teriflunomid, fingolimod, dimetylfumarat), bør du tilbys annen behandling. Interferoner, glatirameracetat,  natalizumab og rituksimab er sannsynligvis trygt under ammeperioden. For alemtuzumab foreligger ikke publiserte data fra mennesker. Overgang av store molekyler er større til råmelk enn til moden morsmelk.Råmelk er den aller første melken som kommer etter fødsel.

Hvis du ikke har hatt stor sykdomsaktivitet, kan det være gunstig å vente med oppstart av medikamentell behandling til god melkeproduksjon er etablert (1-2 uker). I enkelte tilfeller kan intravenøs immunoglobulin brukes som forebyggende behandling.

Attakker hos ammende kvinner kan behandles med metyprednisolon. Ut fra attakkets alvorlighetsgrad kan man vurdere å redusere dosen til 500 mg daglig, men om nødvendig kan full dose gis ettersom overgang  til morsmelk er svært liten. Hvis det er mulig bør du unngå amming under og inntil 4 timer etter infusjon. Og 1-6 timer etter tablettinntak

Lyst til å lese mer?

Norsk studie som viser at amming er forenlig med bruk av flere av de mest effektive MS-medisinene..

Nasjonal kompetansetjeneste for amming.

Brosjyre om forebyggende behandling, graviditet og amming.

– Podkast om graviditet, amming og familieliv (podtail.com) .