Medisinsk behandling
Det foregår mye forskning på behandling av MS, og det jobbes kontinuerlig med å finne nye og bedre medisiner. Behandlingen som finnes i dag er effektiv for å hindre ny sykdomsaktivitet og holde sykdommen i sjakk, men kan ikke helbrede gamle skader.
Forebyggende behandling
Siden siste halvdel av 1990-tallet har man brukt forebyggende behandling for å hindre ny sykdomsaktivitet ved attakkvis MS (se definisjon under). MS-attakker og MS-lesjoner kan forebygges med medisiner som påvirker immunapparatet, og som demper forekomsten og graden av betennelse i hjerne og ryggmarg. De forebyggende behandlingene er vist å delvis forebygge varig funksjonssvikt ved attakkpreget MS, særlig dersom man kommer i gang tidlig med effektiv behandling. Ved progressive MS-former er det langt færre medikamenter med effekt på sykdomsforløpet, og bare hos en undergruppe av personer med MS.
Hva er et MS- attakk?
Et MS-attakk defineres som «en episode med symptomer og utfall fra sentralnervesystemet som varer i over 24 timer, i fravær av feber eller infeksjon». Steroider (metylprednisolon) er førstevalg ved behandling av attakker. Det gis enten som intravenøs- eller tablettbehandling. Det er vist at denne behandlingen forkorter varigheten av attakkene. Psykiske bivirkninger under selve kuren er vanlig, men dette går tilbake når kuren er ferdig.
Kom raskt i gang med behandling
Rask oppstart og bruk av høyeffektiv forebyggende behandling har vist seg å gi best langtidsprognose. Derfor er det i Helsedirektoratets retningslinjer for MS angitt at som hovedregel bør alle med nydiagnostisert MS starte på høyeffektiv forebyggende MS-behandling. Dette gjelder også de med progressive former for MS, hvis det er nylige tegn til ny betennelse i sykdommen deres. Valget av MS-behandling gjøres i samråd med den enkelte.
Tre typer MS
Det finnes tre hovedtyper av MS: Attakkvis MS, primær progressiv MS og sekundær progressiv MS. Forløpet varierer veldig. Attakkvis MS utgjør 80–90 prosent av tilfellene, og starter med gjentatte attakk. For rundt 10 prosent starter sykdommen med gradvis økende funksjonstap. Da er diagnosen primær progressiv MS. Det vanligste symptomet er gradvis økende gangvansker, uten at det er forårsaket av nye attakker.
Uten behandling vet man at omtrent halvparten med attakkvis MS går over i en sekundær progressiv form av sykdommen. Den sekundære progressive formen er lik som den primær progressive i utvikling.
Mange attakk og mange nye MR-forandringer tidlig i forløpet øker risikoen for overgang til sekundær progressiv sykdom.
Oppfølging
Hvis du får forebyggende MS-behandling skal du følges opp med regelmessige kontroller ved en nevrologisk poliklinikk. Hyppigheten av polikliniske kontroller er avhengig av hvilken behandling du får, og hvor lenge du har brukt behandlingen. Regelmessige kontrollblodprøver, eventuelt også urinprøve, og MR-undersøkelser av hodet, eventuelt også av ryggmargen er vanlig. Din behandlende nevrolog vil i samarbeid med deg vurdere å endre behandlingen hvis d u får sterke bivirkninger, eller hvis det er tegn til ny aktivitet i sykdommen ved MR-undersøkelser, og/eller hvis du har fått et nytt MS-attakk. Forebyggende behandling vil noen ganger avsluttes/ settes på pause under graviditet.
Hvis du har fått forebyggende MS-behandling, og det ikke har stoppet utviklingen av nye MS-attakker, vil behandlende nevrolog i samarbeid med deg vurdere annen forebyggende behandling. Denne kan være mindre grundig eller omfattende dokumentert, men kan ha gitt god effekt i mindre studier. Autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon (HSCT) er en slik behandling.
Stamcellebehandling
Autolog stamcelletransplantasjon (HSCT) gjøres i dag på noen pasienter som har en aggressiv MS-sykdom som ikke kan kontrolleres med godkjente MS-medisiner.
Behandlingen har en markant effekt ved attakkvis MS. Behandlingen består i at man først mobiliserer stamceller fra beinmargen ut i blodbanen. Så «høstes» stamcellene fra blodet ved en form for dialyse. Cellene fryses ned og gis tilbake til pasienten etter en kraftig immundempende behandling med forskjellige former for cellegift som slår ut immunsystemet.
I de påfølgende uker danner stamcellene et nytt immunsystem, forhåpentligvis uten den «programmeringsfeilen» som det gamle systemet hadde. Behandlingen er foretatt på over 600 personer med MS i Europa og har vist svært god effekt på attakkvis MS. Heller ikke denne behandlingen har vist sikker effekt på den progressive formen for MS, dessverre.
Stamcellebehandling ved MS hadde tidligere en dødelighet på rundt 1 prosent, men ved bruk av dagens behandlingsregimer synker dødeligheten til godt under 0,5 prosent. HSCT etableres nå som et nasjonalt tilbud ved MS i Norge – for utvalgte pasienter.
Lyst til å lære mer?
Nasjonal faglig retningslinje for behandling av MS
MS og graviditet
Medikamentstudier
Generelt om forebyggende behandling
Om fagartikkelen
Fagartikkelen er laget med verdifull fagkunnskap, faktagrunnlag, ideer og inspirasjon fra Norsk MS-veileder.
Artikkelen er kvalitetssikret av:
Øivind Torkildsen – professor og nevrolog ved Haukeland universitetssjukehus, og
Gro Owren Nygaard – forsker og nevrolog ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.
Tusen takk!
Vi vil også takke brukerpanelet ved Hanne Fjellheim, Therese Johannesen og Bjarni Dagbjartsson som har gitt verdifulle innspill og ideer til denne artikkelen.
Relevant
Bli kjent med Bianca
Jeg liker å bake, lage mat, lese og trene. Som person er jeg rolig, smilende og engasjert. Med meg kan du prate om alt.
- 48 år
- Trondheim
- melling.bia@gmail.com
- 90609569
- Trondheim og Omegn MS-forening
MS og graviditet
Tidligere ble kvinner med MS advart mot å bli gravide. Nå viser forskning at det er trygt både for mor og barn. Her…
Stamcellebehandling må bli tilgjengelig i Norge!
Selv om forskningen viser at stamcellebehandling kan stoppe MS, er den ikke innført som standard behandling i Norge. Dette har tvunget mange til å søke behandlingen i…