Gangvansker og balanseproblemer

Artikkelen er kvalitetssikret av: 

Øivind Torkildsen, professor og nevrolog ved Haukeland universitetssjukehus. 

Litt om balanse

Balanse kan beskrives som «evnen til å opprettholde en oppreist og stabil sittende eller stående stilling». Samt muligheten for å forflytte seg fra en stilling til en annen, uten fare for å falle. God balanse gir flyt, rytme og koordinasjon, slik at bevegelsene blir effektive og minst mulig energikrevende.

Vår evne til å bevege oss og holde balansen, påvirkes av blant annet muskelstyrke, bevegelighet, følesans (sensibilitet), spenning i muskler, koordinasjon og syn. Dersom man får utfordringer med en eller flere av disse tingene, eller plages av f.eks. svimmelhet eller fatigue (utmattelse), kan balansen påvirkes.

Balanse og gange påvirkes også av den typen aktivitet vi holder på med. Og av oppmerksomhetsnivået og omgivelsene våre. Går vi på jevnt, ujevnt eller glatt underlag, utendørs eller inne, i mørke eller i lys, uforstyrret eller ikke? Sånne ting har mye å si for balansen og gangen vår.

For å opprettholde en god balanse, justerer vi kroppen vår kontinuerlig – uten å tenke over det. Disse justeringene er små (ofte «usynlige») og opptrer spesielt i mage, rygg, bekken, hofter og skulderbue (kalt kjernemuskulatur). Samt i ankel og legg.

Balanseproblemer

En finjustert koordinering av kjernemuskulaturen (mage, rygg, bekken, hofter), armer og ben, gjør at vi kan bevege oss fritt og med god balanse. Vi har, med andre ord, jevne og kontrollerte bevegelser i armer og bein. Hvis du har MS kan du oppleve at justeringene ikke er optimale, blant annet på grunn av nedsatt følesans, nedsatt muskelaktivering (spesielt nedsatt aktivering av kjernemuskulatur) og synsutfordringer. Resultatet er at bevegelsene dine blir mer ujevne, og de krever mer energi. Fallrisikoen kan også øke, og du kan oppleve å trenge «sidesteg», behov for å senke tyngdepunktet eller holde deg i noe.

Det er godt dokumentert at fysioterapi forbedrer balanse hos personer med MS (uavhengig av funksjonsnivå). Vi anbefaler derfor at du kommer tidlig i gang med trening og behandling, som er tilpasset dine funksjonsutfordringer, behov og mål.

Litt om gange

Gange er en kompleks aktivitet som handler om «effektiv forflytning». Optimal gange krever lite energi, og er avhengig av en finjustert balanse som er tilpasset omgivelsene og oppgaven man holder på med.

Gangvansker

Personer med MS kan oppleve at gangfunksjonen blir gradvis dårligere på ulike måter. For eksempel at det er utfordrende å gå langt og i utfordrende terreng, at styringen av bevegelser reduseres, og at evne til å gjøre sammensatte oppgaver – for eksempel å snakke eller se seg rundt mens man går – blir vanskeligere. Studier har vist at personer med MS kan ha redusert ganghastighet, kortere gangdistanse, kortere steglengde og større energibruk sammenlignet med andre. Derfor er det viktig å ha oppmerksomhet på gangfunksjon også tidlig i sykdomsforløpet, slik at du kan få tilpasset oppfølging selv med milde symptomer på gangproblemer. Det er godt dokumentert at fysioterapi og fysisk aktivitet bedrer både ganghastighet, gangdistanse og selvopplevd gangfunksjon.

Årsaker

Gangvansker og balanseproblemer er sammensatt og kan forårsakes av ulike ting. Her er noen av de vanligste årsakene.

• Nervesignaler: MS er en sykdom som innebærer at kroppens eget immunsystem angriper det beskyttende laget rundt nervefibrene (kalt myelinet). Dette fører til betennelse og skader på nervesystemet. Når nervesignaler blir forstyrret eller bremset ned, kan det påvirke kommunikasjonen mellom hjernen og musklene som er nødvendige for balanse og gange.
• Muskelstyrke og spenninger: MS kan føre til muskelsvakhet og endringer i muskelspenning (hypertoni eller hypotoni). Dette kan påvirke evnen til å støtte kroppen og opprettholde balanse mens man går.
• Koordinasjon: For å opprettholde en god balanse, må vi hele tiden justere bevegelsene våre. Både i forkant av, og underveis i en aktivitet. Nedsatt koordinasjon er vanlig hos personer med MS. Dette kan gjøre det vanskeligere å kontrollere bevegelsene og opprettholde en god balanse.
• Følesans: Tap av følesans i bena og føttene, er også vanlig ved MS. Dette kan føre til redusert evne til å føle underlaget og forutsi endringer i terrenget. Dette kan påvirke gangen og balansen.
• Synsproblemer: MS kan påvirke synsnerven og føre til synsproblemer. Dårlig syn kan gjøre det vanskeligere å oppfatte hindringer, spesielt mens vi går eller beveger oss.
• Svimmelhet og utmattelse: Fatigue (utmattelse) er et utbredt symptom ved MS. Når vi blir trette eller svimle, blir musklene våre svakere og reaksjonstiden vår lengre. Dette påvirker balanse- og koordinasjonsevnen vår.
• Kjernestyrke og stabilitet: Personer med MS kan ha nedsatt styrke og stabilitet på tross av relativt høyt funksjonsnivå og lav alder. Dette kan føre til at bevegelser blir mer ujevne, krever mer energi og øker fallrisikoen.
• Kroppsholdning: Noen ganger kan endringer i kroppsholdningen som følge av muskelsvakhet eller spenninger, påvirke balansen negativt.

Kartlegging

Siden problemer med balanse og gange kan ha forskjellige årsaker, er det viktig at det kartlegges individuelt. De fleste får hjelp fra en fysioterapeut med dette. Fysioterapeuter kan utføre en grundig funksjonsvurdering og gi individuell råd og veiledning. Spesielt med tanke på trening for balanse- og gange.

Kartleggingen må være grundig og ta høyde for flere ting. Blant annet egen motivasjon og ønsker, bevegelsesbegrensninger og balanseevne. Det er viktig å være spesielt oppmerksom på kjernemuskulaturen, muskler i resten av kroppen og følesansen, samt evnen til å bevege én del av kroppen mens andre kroppsdeler stabiliserer. En fysioterapeut kan i tillegg kartlegge eventuell fatigue og kroppens reaksjon på anstrengende fysisk aktivitet.

Tiltak

Det er mange tiltak man selv kan ta (og få hjelp med!) for å bedre balanse- og gangfunksjonen. Det handler først og fremst om trening, oppfølging av spastisitet, samt ulike hjelpemidler.

Trening

Det anbefales at personer med MS opprettholder trening og aktivitet. Regelmessig trening og rehabilitering har positiv effekt på balanse og gangfunksjon, og er ikke skadelig.

Retningslinjer for fysisk aktivitet hos personer med MS anbefaler styrketrening i kombinasjon med utholdenhetstrening og balanseøvelser. Regelmessig fysisk aktivitet kan også redusere fatigue, forbedre bevegelighet og øke livskvalitet. Treningsmengde og -type avhenger av behovene og ønskene dine.

Personer med milde symptomer kan fortsette å være så fysisk aktiv som de vil – og har vært tidligere. De kan ha nytte av spesifikk tilnærming med tanke på energi- og aktivitetsregulering, og det å finne måter å tilpasse ønsket aktivitet til eventuelle begrensninger. Etter hvert som sykdommen utvikler seg og fysisk aktivitet kan bli mer utfordrende, er det nødvendig med oppfølging av fagpersoner som er spesialister på MS. Det anbefales veiledet trening, særlig med økende sykdomsutvikling og begrenset mobilitet. I valg av trening / øvelser må det tas utgangspunkt i den enkeltes behov og muligheter. 

Hvis du vil lese mer har vi laget en egen artikkel om trening ved gangvansker og balanseproblemer.. Den anbefaler vi deg å lese!

Spastisitet

Lammelse og spastisitet er ganske vanlig ved MS.  Problemet er ofte  at en helt eller delvis lammet muskel, samtidig er anspent og overaktiv. Man kan lindre plagene med spasmer både ved hjelp av fysioterapi og med legemidler. Ortopediske hjelpemidler kan også være aktuelt. Hvis du plages med spastisitet bør du lese denne fagartikkelen om spastisitet.

Hjelpemidler

Mange kvier seg alt for lenge med å ta i bruk hjelpemidler. Det er synd. Av erfaring hever hjelpemidler livskvaliteten til mange – betraktelig. Vi råder deg derfor til å undersøke hva som finnes og ta det i bruk, kanskje tidligere enn du tror? Gode hjelpemidler gjør det lettere å leve et aktivt og godt liv.

Kanskje krykker, staver, rullator og rullestol kan være aktuelt?. Det finnes også ulike varianter av ortopediske hjelpemidler som kan stabilisere eller tøye muskulaturen, samt støtte svekket muskulatur. For eksempel: fotsenger, skinner/ortoser og spesialsko. Av ortoser/skinner finnes alt fra enkle strikker som kan festes på skoen og harde skinner som holder ankelen i en gitt posisjon, til elektrisk nervestimulering.

Hjelpemidler krever søknad fra en spesialist. Hvis du ønsker eller trenger hjelpemidler bør du ta det opp ved neste polikliniske kontroll på sykehuset.

Dette kan du gjøre

Hvis du har MS anbefaler vi at du opprettholder trening og aktivitet. Regelmessig trening har positiv effekt på balanse og gangfunksjon, og er ikke skadelig. Vi anbefaler at du får hjelp til å sette opp et veiledet øvelse/treningssprogram. Vi har laget en egen temaside om trening ved MS. Den anbefaler vi deg å ta en titt på. Der får du konkrete tips og råd, og nyttige treningsvideoer.

Det er viktig å presisere at treningsanbefalingene våre er generelle. Ditt opprinnelige aktivitetsnivå, og tidligere vaner for trening og fysisk aktivitet, spiller selvsagt inn. Hvis du har trent lite før, bør du starte realistisk og øke treningsmengde gradvis. En fysioterapeut kan hjelpe deg å finne en treningsform/type du liker å drive med. Det er viktig at trening er lystbetont, motiverende, gjennomførbart, og selvsagt målrettet mot de problemstillinger som gjelder deg.

Lyst til å lære mer? 

CoreDIST. Treningsvideoer og balanseøvelser spesielt tilpasset personer med MS.

Nettside: Den danske «Scleroseforeningen» har en god side om styrketrening.

Anbefalinger knyttet til fysisk aktivitet for personer med MS (18- 64 år), med minimal eller moderat funksjonsnedsettelse som følge av MS, utarbeidet av Canadian Society for Exercise Physiology.

Vitenskapelig artikkel: Exercise and lifestyle physical activity recommendations for people with multiple sclerosis throughout the disease course. 

Vitenskapelig artikkel: Strength Training to Improve Gait in People with Multiple Sclerosis: A Critical Review of Exercise Parameters and Intervention Approaches.. 

Vitenskapelig artikkel: Group-Based Individualized Comprehensive Core Stability Intervention Improves Balance in Persons With Multiple Sclerosis: A Randomized Controlled Trial. 

Vitenskapelig artikkel: Group‐based, individualized, comprehensive core stability and balance intervention provides immediate and long‐term improvements in walking in individuals with multiple sclerosis: A randomized controlled trial.

Vitenskapelig artikkel: How much does balance and muscle strength impact walking in persons with multiple sclerosis? - A cross-sectional study.