Forskning

I korte trekk

Det gjøres mye forskning på MS i Norge. Det er aktive forskningsmiljøer flere steder i landet, i tillegg til nasjonale forskningsnettverk. De fleste nevrologiske avdelinger er med på nasjonal forskning.

Det er hovedsakelig to typer kliniske behandlingsstudier du kan delta i. Medikamentstudier initiert av legemiddelindustrien, og studier initiert av klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (dvs. KlinbeForsk eller Neuro-SysMed). KlinbeForsk er det nasjonale  programmet for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten. Neuro-SysMed er et norsk senter for klinisk behandling av og forskning på nevrologiske sykdommer.

Fellesnevner for medikamentstudier initiert av legemiddelindustrien, og KlinbeForsk og/eller Neuro-SysMed, er at de sammenligner medisiner for å vurdere effekten. Videre i denne artikkelen kan du lese mer om store nasjonale studier som du har mulighet til å delta i. Kravene er listet opp under hver studie.

Klinisk forskning er finansiert av andre kilder også, som KlinBeForsk, Neuro-SysMed, Norges Forskningsråd, regionale forskningsmidler, internasjonale eller nasjonale ideelle stiftelser og fond.

RAM-MS

RAM-MS-studien pågår i Norge/Sverige/Danmark/Nederland, og er en behandlingsstudie som sammenligner effekten av  stamcelletransplantasjon med egne blodstamceller (autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon/ HSCT) og tre andre «høyeffektive» forebyggende MS-behandlinger.

Studier gjort i blant annet Sverige og USA tyder på at stamcelletransplantasjon kan være mer effektivt enn annen forebyggende MS-behandling. 

Etter loddtrekning (randomisering) får halvparten av studiedeltagerne en av disse behandlingene. Den andre halvparten får stamcelletransplantasjon. 

Deltakerne i  RAM-MS kommer fra hele Norge. Noen sykehus i Sverige og Danmark og Nederland deltar også i studien. Det er planlagt 100 deltagere i RAM-MS. Per 20.12. 2022 er det inkludert 75 deltagere i studien.

Du kan lese mer om RAM-MS studien her

OVERLORD

Obs! Per 01.12.22 er det 208 deltakere i studien, og den er nå full-inkludert. Det vil si at de ikke tar inn flere deltakere med det første.

OVERLORD  er en studie som sammenlikner MS-medisinene rituksimab  (MabThera/ Rixathon) og okrelizumab (Ocrevus) for å se om medisinene er likeverdige. De fleste norske sykehus tilbyr i dag rituksimab som MS-behandling, men denne medisinen er ikke formelt godkjent for det. Okrelizumab er godkjent for MS, men er ikke tilgjengelig i Norge i dag pga. pris. De fleste nevrologiske avdelinger i Norge deltar i studien.  Karolinska universitetsykehuset i Sverige deltar også  i OVERLORD-studien. 

Her kan du lese mer om resultatene fra OVERLORD-studien

NOR-MS

Obs! Per 20.09. 22 er studien full-inkludert med 264 deltakere fordelt på 10 sykehus.

NOR-MS sammenligner effekten av kladribin (Mavenclad) med rituksimab (MabThera/ Rixathon), og etter loddtrekning (randomisering) ble studiedeltagerne inkludert til en av disse behandlingene. Deltagere i studiet kunne  ha byttet behandling på grunn av manglende effekt av det medikamentet de har stått på, eller de ikke hadde brukt medisiner tidligere. 

Du kan lese mer om resultatene fra NOR-MS-studien her.

SMART-MS

SMART-MS er en studie som ser på regenerativ stamcellebehandling ved primær progressiv MS (PPMS) og sekundær progressiv MS (SPMS)  Det er planlagt 18 deltagere i studien. Pr. 20.12. 2022 er det inkludert 13 deltakere.  Halvparten av studiedeltakerne får mesenchymale stamceller satt inn i spinalkanalen. Den andre gruppen får "juksemedisin" (placebo). Etter 6 måneder bytter gruppene behandling. På denne måten får begge grupper reell medisin, men til ulik tid.

TAF-1

Målet med TAF-1 (Tenofovir Alafenamide Fumarate and Epstein-Barr virus activity in people with MS) er å undersøke effekten og sikkerheten til TAF på Epstein-Barr-virusaktivitet hos personer med residiverende-remitterende multippel sklerose (RRMS). Studien er planlagt å starte opp våren 2024 og vil inkludere totalt 50 personer med MS.

Bakgrunn

I løpet av de siste to tiårene har det vært en dramatisk økning i utvalget av tilgjengelige behandlingsalternativer for multippel sklerose (MS). Likevel fortsetter de fleste pasienter å oppleve sykdomsforverring. Det er heller ingen tilgjengelige behandlinger som effektivt forbedrer symptomer som tretthet og kognitiv svikt, som begge kan ha en betydelig negativ innvirkning på livskvaliteten til personer med MS. Det er fortsatt ukjent hva som driver progresjonen og symptomer som for øyeblikket ikke er påvirket av medikamentene som er tilgjengelige i dag.

Den foreslåtte studien bygger på premisset om at MS er forårsaket av infeksjon med Epstein-Barr-virus (EBV), og at målretting av viruset direkte kan være en mer effektiv strategi for MS-behandling enn dagens behandling. Siden det foreløpig ikke finnes tilgjengelige antivirale behandlinger som har vist seg å effektivt hemme EBV-aktivitet hos mennesker, er det nødvendig med ytterligere studier for å identifisere det beste legemiddelkandidaten som kan testes hos MS-pasienter. 

Forskerne vil med denne studien gjennomføre en klinisk studie av stoffet TAF, som er et kjent antirviralt medikament, som har vist potente effekter mot EBV-lytisk aktivitet in vitro, for å evaluere dets effekt på EBV-aktivitet hos personer med MS.

Metode

De som fyller kriteriene for å delta vil bli tilfeldig valgt («randomisert») til å få behandling med enten TAF i standard dose (25 mg per dag) eller en sukkerpille (placebokapsel). I begge pasientgrupper skal det i studien regelmessig tas blodprøver (i mengde tilsvarende fra ca ½ til 8 spiseskjeer), spyttprøver for utskillelse av EBV, MR-undersøkelser, og gjøres vanlige legeundersøkelser, samt at det skal fylles ut spørreskjemaer som kartlegger nevrologisk funksjonsnivå, livskvalitet, kognitive funksjoner og eventuell tretthet/utmattelse. Registrerte data skal benyttes til å vurdere behandlingseffekt, bivirkninger og behandlingskostnader. 

Behandlingen blir gitt på lokalsykehus som avtalt med studielegen. Alle studiebesøk gjøres også på lokalt sykehus, totalt 4 studiebesøk fordelt over 6 måneders oppfølging.

NevroVAX

NevroVAX er en nasjonal studie som undersøker vaksinerespons blant personer med MS. Studien kartlegger både antistoffdannelse (såkalt humoral immunrespons) og aktivering av T-celler (såkalt cellulære immunrespons). I studien tas det blodprøver (analysesvaret deles med deltakerne via helsenorge.no) etter hver vaksinedose og deltakere er bedt om å fylle ut spørreskjema ved noen anledninger.

Studien utføres i samarbeid mellom Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Sørlandet sykehus, Norsk MS-register og Biobank, Folkehelseinstituttet og MS-forbundet.

Alle med MS kan delta. Deltakelse i studien forutsetter at du fyller ut og signerer både digitalt samtykke og spørreskjema.

Du kan lese mer om NevroVAX og søke her.

NORSEMAN

NORSEMAN-studien er en randomisert kontrollert studie som undersøker effekt og sikkerhet av tilskudd med nikotinamid ribosid (NR) ved MS.

NR er en form for vitamin B3 (niacin) og fungerer som en forløper til et molekyl som heter NAD+ (nikotinamid-adenin-dinukleotid). NAD+ er viktig for cellenes energiomsetning og for å holde cellene sunne ved å støtte reparasjon av DNA og andre viktige cellefunksjoner.

Hovedspørsmålet som ønskes besvart er om NR kan redusere sykdomsutvikling og funksjonstap ved MS over tid.

Metode

Etter å ha blitt informert om studien og gitt samtykke til deltakelse, vil deltakere gjennomgå en screening for å avgjøre om de kan delta i studien. Deltakerne vil bli behandlet med NR eller placebo i 30 måneder med oppfølgingsbesøk hos studiesykepleier/lege hvert halvår. I tillegg blir det tatt MR ved oppstart og etter 2 år

Studien startet mai 2023 og opptak pågår. Foreløpig inkluderes kun pasienter fra Haukeland Universitetssykehus, men det er planlagt utvidelse til flere studiesentre.

Lyst til å lære mer?

Kliniske studier – om forskning på effekten og bivirkningene av nye legemidler og behandlingsmetoder.

Regjeringens visjon om klinisk forskning som en integrert del av alle pasientbehandling.

MED.hjelper er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom helsevesen, næringsliv, pasientforeninger og forskere.