Kastet krykkene etter rehabiliteringsopphold

Av Silje Berggrav

– Det var magisk, det som skjedde på Vikersund, sier Guri Amlund Olafsbye (58) fra Romsås i Oslo. 

Hun vil absolutt ikke at historien hennes skal presenteres som en «quick fix». Og hun er klar på at hennes forløp med progressiv MS har vært betydelig lettere enn for de fleste med samme diagnose. 58-åringen legger likevel ikke skjul på at det har vært mange tunge år siden hun selv fikk diagnosen rundt år 2000. 

– Det begynte med at jeg var forferdelig trøtt og sliten. Jeg orka ikke mye. Å få diagnosen var et sjokk. I etterkant så jeg at jeg hadde hatt attakk da jeg noen ganger ikke fikk med meg beina, forteller hun. 

Avhengig av krykker

Guri er utdannet sosialantropolog, og hadde flere jobber som veileder og eksaminator ved høgskoler på Østlandet og universitetet i Oslo. 

– Arbeidslivet fikk en bråslutt. I årene siden har jeg vært helt avhengig av krykker, forteller hun. 

58-åringen hadde flere rehabiliteringsopphold ved ulike helsesentre bak seg, da hun kom til Vikersund Bad og Rehabiliteringssenter ved Tyrifjorden i mai 2021. Ved ankomst hadde hun snakket litt med en lege om muligheten for å redusere bruken av krykker. 

– Jeg møtte en fantastisk fysioterapeut. Hun tok meg seriøst, var en dyktig og veldig munter dame. Hun sa: «Nå gir du meg krykkene.» Jeg sa: «Det kan du bare glemme, det skjer ikke!» Hun snakka og snakka og fikk meg til å svare, og før jeg visste ordet av det, hadde jeg gått og gått!

Guri Olafsbye beskriver det som kjempeskummelt å gå uten krykker. Men samtidig ga det tidenes mestringsfølelse:

– Da jeg begynte å gå inni korridorene, ble jeg så høy på meg selv!

Trener balanse og utholdenhet

Den «fantastiske fysioterapeuten» heter Marte Pettersen (se egen sak her). I løpet av det fire uker lange oppholdet fikk Guri treningstimer med gangmølle, styrketrening for beina og balansetrening i kjernemuskulaturen. Treningen har hun fortsatt med ukentlig ved et fysioterapisenter i Oslo. 

– Treningen har absolutt vært den viktigste faktoren for at jeg har kommet dit jeg er i dag. Men holdningen «Klart du skal gå!» hadde jeg ikke hørt før. Å bli møtt av en så positiv fysioterapeut som hadde troen på at dette skulle jeg få til, var helt vesentlig, mener hun. 

Guri går nå innendørs greit uten støtte, og veksler på å bruke en stokk, staver eller krykker utendørs. Særlig om vinteren er det for glatt å gå uten.

– Jeg må fortsette å trene for at jeg skal fikse og gå utendørs uten støtte. Det vil nok ta sin tid. Jeg trener med å gå på en fotballbane. Der kan jeg legge fra meg staven og gå et stykke. Jeg håper å komme dit at jeg kan gå i skogen. Jeg har gått så lenge med krykker og støttet meg på alle hjørner, at det vil ta sin tid, mener 58-åringen. 

På egne bein i Oxford
Høydepunktet var å følge sønnen til avslutningsdagen på universitetet i Oxford i november 2021. En tur hun aldri hadde forestilt seg at hun skulle klart for et år siden.

– Det var så stas! Jeg hadde trent hele høsten, og hadde for øyet at det ville jeg få til. Selv om jeg visste at jeg ville betale for det fysisk når jeg kom tilbake, men det var et bevisst valg. Jeg ville angret så forferdelig om jeg ikke dro. 

Hun hadde tatt rullestolen med seg til hotellet, og den trengte hun dagen etter. Men stort sett kom Guri seg rundt på egne bein, kun med en stav.  

– Jeg holdt ut hele dagen med avslutningsseremonien fra tidlig morgen til sent på kvelden. Da var jeg helt gåen. Oxford-universitetet ble bygget i 1096, og er ikke akkurat universelt tilpasset. Det er trapper overalt. Men engelskmennene sto klare på alle kanter: «Ta armen min, ta armen min.»

Drømmen oppfylt

Guri Olafsbye vet at hun tross en alvorlig MS-diagnose har vært heldig. Hun har dårlig balanse, men lite smerter og andre plager. 58-åringen ønsker å dele historien sin for å vise at forandring er mulig, og at det nytter med trening selv om sykdommen har herjet lenge med nervesystemet.

 – Nå kan jeg bruke veske, jeg trenger ikke bruke ryggsekk! Det betydde ikke noe før, men nå betyr det utrolig mye. I flere år har jeg tenkt at det hadde vært artig om jeg kunne gå igjen, uten krykker. I drømmene mine har jeg drømt om å gå. Plutselig kan jeg det! Det er helt fantastisk.