Tarmforstyrrelser

Tarmforstyrrelser i korte trekk

Mange med MS sliter med tarmforstyrrelser. MS kan påvirke både muskulaturen (i bekkenbunn og mellomgulv), fremdriften av tarminnholdet, følsomheten i endetarmen og kontrollen på lukkemuskelen. Lekkasje av luft og avføring er derfor ikke uvanlig.

Det finnes flere tips og råd du kan teste ut for å få bedre fordøyelse (se mer under). Tarmsystemet er et fleksibelt organ, men det trenger litt tid til å tilpasse seg kostholdsendringer. Derfor er det viktig å prøve ut forskjellige tiltak i 3-4 uker for å vite om det har effekt eller ikke.

Dersom tiltakene ikke fungerer, bør du ta kontakt med fastlegen din eller en MS sykepleier. De kan kartlegge alvorlighetsgraden, og gi deg råd om hva du bør gjøre videre.

Kort om normal tarmfunksjon

Fordøyelse er en sammensatt prosess der både nerver, muskler og indre organer er involvert. Tarmene er den delen av fordøyelsessystemet hvor mat og drikke brytes ned, og væske og næringsstoffer suges opp.

Tarmenes fremdriftsfunksjon påvirkes av nerver som kommer fra sentralnervesystemet. Nerver i selve tarmveggen bidrar også til tarmens aktivitet. Ulike matsorter og væske har forskjellig innvirkning på tarmene og er med på å påvirke fremdriften i tarmen. Toalettvaner, fysisk aktivitet, sykdom og enkelte medikamenter kan og påvirke fremdriftstiden i tarmen.

Slik fungerer fordøyelsen

Når du inntar mat og drikke fylles magesekken din opp. Dette er med på å sette i gang en refleks i tarmsystemet, slik at innholdet i tarmene din forflytter seg nedover. Dette er årsaken til at mange får behov for å tømme tarmen ca. 20-40 minutter etter et måltid. Det mest vanlige er etter frokost.

Å få tømt endetarmen er en kompleks prosess som krever at man er følsom for kroppens signaler, kommer seg på toalettet og har kontroll over muskulaturen. Det er viktig å sitte avslappet og ikke ha dårlig tid. Dersom toalettet er høyt, er det nyttig å hvile føttene på en krakk.

Det tar vanligvis 12-48 timer før maten du har inntatt, er bearbeidet og fraktet gjennom tarmsystemet. Det er for øvrig store forskjeller på hvor ofte det er vanlig å ha avføring. Fra 1-3 ganger om dagen til 1-2 ganger i uken. Avføring sjeldnere enn dette regnes som forstoppelse.

Typiske tarmforstyrrelser

Problemer med tarm er vanlige symptomer ved MS. Utfordringene varierer veldig fra person til person.

MS kan påvirke:

• fremdriften av tarminnholdet
• funksjonen i muskulatur bl.a. i bekkenbunn og mellomgulv
• følsomheten i endetarmen
• kontrollen på lukkemuskelen
• lekkasje av luft og avføring

Enkle tiltak

Ikke vent for lenge med å søke råd og hjelp – det finnes mange gode tiltak og hjelpemidler.

Treg mage

Forsøk:

• Å tilføre mer fiber i kosten, helst gradvis over uker. Anbefalt daglig dose er ca. 25 gram. Husk at mer fiber i kosten krever inntak av mer væske. Drikk derfor godt, gjerne vann. Fiber finnes blant annet i: rå og tørket frukt, grønnsaker, hele korn, nøtter og frø samt i kosttilskudd
• Rikelig med drikke (helst vann)
• Å mosjonere litt/lett hver dag
• TAI (transanal irrigasjon) – en metode der man via en slange bruker lunkent vann for å skylle nederste del av tykktarmen.

Mye gass/luft

Forsøk:

• yoghurt eller andre produkter med melkesyrebakterier
• fenikkelkorn/te, ammete
• medikamenter mot gass/luft (spør på apoteket)

Unngå:

• mat som erter, bønner, løk og kullsyre
• uregelmessige måltider
• å svelge ekstra luft med du spiser (spis og snakk rolig rundt måltidet)

Løs mage

Unngå:

• mye fet mat
• mye fiberrik mat
• kunstige søtningsmidler
• sterkt krydret mat
• mye kaffe
• øl, vin
• røyk

Lekkasje

Forsøk:

• Regelmessig tarmtømming

Unngå:

• Mat som gir mye gass

Tips og råd ved tarmforstyrrelser

Dersom de enkle rådene nevnt over ikke virker, er det viktig å ta kontakt med fastlege eller nevrolog/MS sykepleier. De kan hjelpe deg å kartlegge tarmproblemene og alvorlighetsgraden.  De kan også gi deg råd om hva du bør gjøre videre. Mange med treg har god effekt av TAI (transanal irrigasjon) – en metode der man via en slange bruker lunkent vann for å skylle nederste del av tykktarmen. Metoden er effektiv og utstyret er enkelt å håndtere. MS-senteret i Hakadal (eventuelt en stomisykepleier ved et sykehus) tilbyr opplæring og veiledning.

Tiltak du kan diskutere med fastlegen:

• Ulike avføringsmidler (volumøkende, osmotisk virkende og tarmirriterende midler)
• Klyster (med mindre du sliter med lekkasje)
• Henvisning til gastroenterologisk avdeling.

En gastroenterologisk avdeling kan:

• Ta røntgenundersøkelse av tarmpassasjen og tømmeprosessen
• Hjelpe med tarmtømming ved hjelp av tarmskylling (irrigasjon)
• Stimulere av muskulaturen, for å sjekke om de blir brukt riktig (biofeedback)
• Stimule spesielle nerver i bekkenområdet (sakral nervemodulering/stimulering)
• Henvise til operasjon (stomi) hvis behov. Dette er sjelden ms-pasienter har behov for stomi,
• Gi råd om hjelpemidler, trening og kosthold. Stomisykepleiere har spesialkompetanse på tarm og tømming av tarm.

Lyst til å lære mer?

Informasjonssider utarbeidet av Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnssykdom (NKIB).

En animasjonsfilm om tarmfunksjonen, og enkle tiltak.

En enkel brosjyre laget av NKMS (i samarbeid med stomisykepleier)

E-læringskurs om bekkenbunnstrening (Akershus universitetssykehus).

Bekkenbunnsportalen. Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnsykdom (NKIB) .

Se lenker til vitenskapelige artikler på fra Norsk MS-veileder (nederst på siden)