Alternativ behandling 

Artikkelen er kvalitetssikret av:

Gro Owren Nygaard – forsker og nevrolog ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

Hva er alternativ behandling?

Alternativ behandling defineres som «helserelatert behandling som utøves utenfor helsetjenesten, og som ikke utøves av helsepersonell». Begrepet favner et bredt spekter av helserelaterte tjenester, og målet er å forebygge, behandle eller lindre sykdom, plager og lidelser, så vel som å styrke immunforsvaret eller kroppens selvhelbredende evner.

Virker det?

Det er gjort en del forskning på MS og bruk av alternativ behandling, men studiene har generelt lav kvalitet. Det er ikke noen spesifikk alternativ behandling som har dokumentert effekt på utvikling av sykdommen. Kliniske studier gir heller ikke støtte for at kosttilskudd, urter, selvhjelpsteknikker eller terapi kan kurere MS.

Å være en aktiv medspiller i sitt eget liv og behandlingssituasjon gjør det generelt lettere å leve med sykdommen sin.  Det viser flere undersøkelser og studier.

Forskning viser også at:

Kostholdsendringer kan redusere fatigue (utmattelse), og ha en positiv påvirkning på funksjonsnivået og MS-symptomer. Det er derfor vitig å ha fokus på sunt kosthold. Det er testet ut forskjellige dietter, men det er ikke evidens for at en spesifikk diett er bra ved MS. Vi anbefaler å følge norske kostholdsråd.

• Tai chi, qi gong og lignende kan øke søvn- og livskvaliteten, hjelpe mot smerter, stivhet og øke styrken i mage/rygg, og slik bidra mot ustøhet og ubalanse.
• Akupunktur kan hjelpe mot smerter.
• Massasje og refleksologi/ soneterapi kan øke blodgjennomstrømmingen og fleksibiliteten, samt lindre nummenhet.
• Mindfulness og meditasjon kan hjelpe mot MS-fatigue, konsentrasjonsvansker og humørsvingninger, og bidra til økt livskvalitet.
• Felles for forskningen som er gjort er at kvaliteten på studiene er lav. I de fleste tilfellene påpeker forskerne også at funnene av effekt bør støttes av flere studier før man kan slå fast effekten.
• For en del andre terapiformer som vi vet er i bruk, vet vi nok til å konkludere at de mest trolig ikke har noen klinisk effekt. Dette gjelder: Api-terapi (gift, honning, pollen etc fra bier), biotin (vitamin B7), ginkgo, omega 6-fettsyrer, og immunterapien Transfer Factor.

Er det trygt?

Risikoen ved de fleste alternative behandlinger vurderes som lav, forutsatt at de ikke brukes i stedet for nødvendig og dokumentert skolemedisinsk behandling. Støtte, hjelp og erstatning ved skade forårsaket av alternativ behandling gitt utenfor helsevesenet faller ikke inn under det offentliges ansvar.

Den største risikoen ved slik behandling er trolig at behandleren ikke har tilstrekkelige medisinske kunnskaper. Vedkommende kan da feiltolke eller overse symptomer som krever medisinsk behandling, og slik bidra til unødvendig forverring av helsesituasjonen grunnet forsinket medisinsk behandling.

Bivirkninger

Det finnes få rapporter om alvorlige bivirkninger for MS og alternativ behandling. Det betyr likevel ikke at det er risikofritt. På generelt grunnlag vil kan vi si følgende:

• Dietter og kostholdsprogrammer som krever store endringer, som det å kutte ut visse næringsstoffer og/ eller innta andre i større mengder, bør diskuteres med lege på forhånd.
• Urter og kosttilskudd kan påvirke prøveresultater og gi bivirkninger, eller gi uønskede effekter når de brukes samtidig med andre urter/kosttilskudd, og/ eller medisiner som man tar.
• Annen (off-label) bruk av helseprodukter enn det som er angitt i pakningsvedlegget - så som større/ oftere inntak - kan generelt medføre annen og høyere helserisiko enn den som står i pakningsvedlegget.
• Helseprodukter kjøpt over disk i Norge kan hovedsakelig regnes som trygge, mens tilsvarende produkter kjøpt i/ fra utlandet vist seg å inneholde andre stoffer enn det som er oppgitt, og kan være både helseskadelige og forbudte etter norsk lov.
• Akupunktur regnes ifølge våre kilder som trygt når det utføres på riktig måte, men det er rapportert om tilfeller av punktering av indre organer, med alvorlig skade og død som følge. Det er også registrert tilfeller av infeksjon og smitte som følge av utilstrekkelig hygiene under behandlingen.
• Fysikalske behandlinger som massasje og refleksologi/ soneterapi regnes i utgangspunktet som trygt, men bør brukes med varsomhet ved konstatert eller mistanke om benskjørhet (osteoporose).

Cannabis

Cannabis og cannabinoid-baserte produkter har blitt lansert som gunstige for personer med MS. Cannabis-baserte legemidler kan ha effekt for ulike nevrologiske symptomer, inkludert muskelspasmer og nervesmerter (nevropatiske smerter). 

I Norge er lovlig bruk av cannabis imidlertid begrenset til spesifikke produkter som krever resept fra lege. Dette regnes derfor ikke som alternativ behandling. All annen bruk av cannabis enn produkter man har fått via lege, anses og håndteres som brudd på norsk narkotikalovgivning; ikke som «medisinsk bruk», «alternativ behandling» eller lignende.  

Naltrekson (LDN)

Naltrekson (LDN har ikke dokumentert effekt mot MS, men noen pasienter rapporterer gunstig effekt på symptomer. LDN brukes ikke i vanlig norsk medisin lenger, men ble tidligere brukt ved opioidavhengighet. Nå kan det bare skrives ut på såkalt magistrell forskrivning – altså utenom felleskatalogen. LDN regnes ikke i seg selv som alternativ behandling, men hos personer med MS brukes det utenfor vanlig indikasjon. Leger som skriver ut dette har derfor et særlig ansvar for oppfølging.

Oppsummering

Å være en aktiv medspiller i sitt eget liv og behandlingssituasjon er viktig. Hvis du har MS, eller en annen kronisk sykdom, er det lett å forstå at du ønsker å teste ut ulike tiltak som kan forbedre livskvaliteten din. På generelt grunnlag ønsker vi å gi følgende råd:

• Du bør ikke velge bort skolemedisinsk behandling til fordel for alternativ behandling.
• Informer behandlende helsepersonell hvis du bruker eller vurderer alternativ behandling. Noen alternative behandlinger har kjent risiko, og kan kanskje påvirke effekten eller bivirkningene ved medisinsk behandling.
• Helsepersonell kan ikke ta ansvar for alternativ behandling som du velger å bruke. Det er derfor viktig at du selv har god kunnskap om alternativ behandling du velger å benytte deg av.
• Orienter deg godt og søk kyndige råd. Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) har mange artikler om alternative behandlingsformer.
• Selv om alternativ terapi tilbys i markedet, betyr det verken at den er «godkjent» av det offentlige, har dokumentert effektiv eller er trygg å bruke. Før du prøver alternativ behandling, bør du derfor søke upartiske fakta om både fordeler, ulemper og annen risiko. Drøft det deretter med legen din for å få en faglig vurdering av din totale helse- og behandlingssituasjon. Men husk at legen din ikke er spesialist på udokumentert behandling og ikke kan ta ansvar for det.