Søvnforstyrrelser

I korte trekk

Det er ikke alltid vi vet hvorfor vi har utviklet søvnvansker. Det kan dels skyldes biologi, miljø eller symptomer som følge av MS-sykdommen. God søvn er uansett viktig for helsen og livskvaliteten for oss alle. Derfor er det viktig å søke hjelp og råd for søvnproblemer.

Flere studier viser at personer med MS har større og hyppigere søvnproblemer enn resten av befolkningen. En norsk studie viser at 7 av 10 personer som har hatt MS i mer enn 10 år, har problemer med å sove. Søvnproblemene skyldes ulike årsaker, og deles vanligvis inn i 6 kategorier:

• søvnløshet (insomni)
• døgnrytmeforstyrrelser
• pusteforstyrrelser under søvn
• søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser
• økt søvnbehov (hypersomni)
• unormale bevegelser/atferd under søvn (parasomni) 

Søvnløshet (insomni)

Søvnløshet kjennetegnes av dårlig eller lite søvn på grunn av problemer med innsovning, hyppig nattlig oppvåkning eller tidlig oppvåkning om morgenen. Mange kjenner seg derfor ikke uthvilt etter søvn.

Studier har vist at 40-50% av personer med MS kan være plaget av søvnløshet. Angst, rastløse bein og smerter er vist å kunne føre til problemer med å sovne, mens nattlig vannlating kan føre til avbrutt søvn og tidlig oppvåkning. Depresjon er forbundet med at en våkner tidlig om morgenen. Søvnløshet fører ofte til utmattelse, redusert konsentrasjonsevne, humørsvingninger og hukommelsesvansker.

Kartlegging

Hvis du har problemer med søvnløshet, bør du snakke med fastlegen din. Han eller hun vil antagelig kartlegge hvilke MS-symptomer du plages mest av, hva du selv tror utløser eller forsterker søvnløshet, og om plagene er akutte har vært langvarige. Flere bruker søvndagbok og ulike spørreskjemaer som et verktøy i utredningen.

Behandling

Det finnes mange gode råd for bedre søvn. Vi anbefaler at du forsøker rådene fra HelseNorge: «råd til deg som slit med søvnen» først.

I korte perioder, som i en krisesituasjon eller under og etter behandling med metylprednisolon, kan innsovningsmedisin være effektivt. Men, på grunn av fare for avhengighet og dårlig(ere) effekt over tid, anbefales det ikke å bruke slike medisiner i mer enn 2-4 uker.

Hvis du har hatt langvarig søvnløshet (minst 3 netter per uke i 3 mnd.) og du ikke får bedre søvn ved å følge rådene over, kan det være lurt å snakke med fastlegen din. For noen kan det være aktuelt å forsøke kognitiv atferdsterapi. Studier har vist at så mange som 8 av 10 har god effekt av denne type behandling. Behandlingen kan blant annet lære deg noen teknikker som gjør det enklere å ta kontroll over din egen søvn. Du kan også få hjelp til å endre atferdsmessige og psykologiske forhold som kan være med på å opprettholde søvnproblemene.

Det naturlige søvnhormonet melatonin, samt enkelte legemidler mot depresjon, er også et behandlingsalternativ ved langvarig søvnløshet.

Døgnrytmeforstyrrelser

Døgnrytmeforstyrrelser oppstår når den biologiske «indre» klokken ikke samsvarer med den «eksterne klokken» (miljøet). Dette kan føre til søvnløshet og/eller økt søvnighet på dagtid. Døgnrytmeforstyrrelser kan skyldes forstyrrelser i den «indre» klokken (som fremskyndet søvnfasesyndrom eller forsinket søvnfasesyndrom) eller i den «eksterne klokken» (som skiftarbeid, jetlag, osv.).

Søvnlengden din er avhengig av et samspill mellom døgnrytmen, søvnbehovet og vaner/atferd. Døgnrytmen har en viktig betydning for hvor mange timer du sover, og hvor trett du er ved leggetid. Døgnrytmen styres av en biologisk klokke i hjernen, og reguleres blant annet av dagslys. De fleste er derfor mest trett midt på natten. Hormonet melatonin skilles ut når det er mørkt og hjelper oss til å sove.  

Kartlegging

Om du har døgnrytmeforstyrrelser eller ikke, stilles basert på en kartlegging av søvnmønsteret ditt. Blant annet om hovedsøvnperioden din er forsinket eller forskjøvet i forhold til ønsket tidspunkt. Kartlegging av søvn i ferier er også naturlig. Mange bruk søvndagbok,  og spørreskjema som kartlegger døgnrytmen som et verktøy i utredningen.

Behandling

Det er ikke kjent om døgnrytmeforstyrrelser er mer vanlig hos personer med MS enn ellers i befolkningen. Behandlingen og målet er uansett den samme: å hjelpe kroppen til en stabil døgnrytme. Det finnes mange gode råd du kan teste ut – f.eks. råd til deg som sliter med søvn (Helsenorge). For noen kan det også være aktuelt med lysbehandling og/eller melatonin, avhengig av underliggende døgnrytmeforstyrrelse.

Pusteforstyrrelser

Pusteforstyrrelser i forbindelse med søvn deles som regel inn i tre grupper:

• Obstruktiv søvnapne* (pusting med hinder)
  ^{* Apne = «ikke-pust» = en liten pustestans).} 
• Sentral søvnapne (styrt av hjernen) 
• Hypoventilasjonssyndrom (for svak pust)

^{* Apne = «ikke-pust» = en liten pustestans).} 

Obstruktiv søvnapne (OSA) er den vanligste typen og fører til små pustestanser mens man sover (apneer). Pustestansen skyldes som regel at bløtvevet i ganen eller svelget stenger for luftpassasjen ned til lungene. Obstruktiv søvnapne er en av de vanligste søvnsykdommene i befolkningen generelt, og forekommer hos rundt 1 av 6 voksne. Andelen som har søvnapne og MS er nok noe høyere, uten at vi vet nøyaktig hvorfor.

Kartlegging

De vanligste symptomene på obstruktiv søvnapne, er kraftig snorking, korte pustestans, søvnighet på dagtid, munntørrhet, fatigue (utmattelse) og hodepine. Mange kan føle seg mer søvnig om morgenen enn når de la seg kvelden før. Søvnapne er vanligst hos eldre, menn, overvektige og personer med hjertesvikt.

Diagnosen stilles etter måling av pustemønsteret ditt (om natten). Det er ulike utredning- og behandlingstilbud ved ulike sykehus. Det er vanlig å bruke et måleinstrument (polysomnografi ) som registrerer luftstrøm gjennom nesen, antall pustestans, puls, oksygenmetning, bevegelser i brystkasse, snorkesignaler, øyebevegelser, søvnfaser, muskelaktivitet og liggestilling under søvn.

Før fastlegen din eventuelt henviser deg til søvnregistrering, må symptomene dine være kartlagt med et spørreskjema. Risikofaktorer som kan gi mistanke om søvnapne må også ha blitt registrert.

Ubehandlet søvnapne gir økt risiko for hjerte-karsykdommer, diabetes og trafikkulykker. Hvis du ønsker, kan du lese mer om søvnapné hos Helsenorge.no

Behandling

Den vanligste behandling av moderat og alvorlig søvnapne (minst 15 pustestopp per time) er ventilasjonsstøtte (CPAP). CPAP er en liten maskin som sender luftstrøm gjennom en slange til en maske. Dette skaper et overtrykk og holder luftveiene åpne mens du sover. For mindre alvorlig søvnapne (5-15 pustestopp per time), er det vanligste en såkalt  «søvnapne-skinne». Det er en slags munnskinne i plast som sørger for å holde underkjeven din fremskutt når du sover.

I noen få tilfeller kan kirurgi i gane/svelgeområdet være aktuelt. Overvekt, røyking, bruk av sovemedisin og/eller alkohol kan forverre søvnapnene.

Bevegelsesforstyrrelser

Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelses handler først og fremst om rastløse bein (RLS) og eller periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS). Studier viser at så mange som 5-15% av befolkningen er plaget av rastløse bein. Rastløse bein er enda vanligere hos personer med MS.

Kartlegging

Rastløse bein kjennetegnes som kribling eller uro i beina (oftest i leggene – og spesielt om kvelden og natten) eller en trang til å bevege på beina. Bevegelse lindrer som regel plagene. Rastløse bein fører ofte til at man ikke får nok søvn og hvile. Ved MS er det observert økt hyppighet av rastløse bein ved høy alder, høyere grad av funksjonssvikt, ved betennelsesflekker i ryggmargen og ved primær progressiv MS.

Ved periodiske beinbevegelser under søvn eller innsovning (PLMS) opplever man regelmessige, ufrivillige rykk i stortåa, anklene eller kneet, noe sjeldnere i armene.  PLMS kan opptre når som helst på døgnet, men er kanskje mest plagsomt når man ønsker å sov(n)e.

Andre generelle risikofaktorer som kan utløse eller forsterke rastløse bein er; arv, graviditet, jernmangel, nyresvikt, diabetes, alkoholmisbruk, nikotin og enkelte medikamenter (visse allergimedisiner og antidepressiva, nevroleptika og metoklopramid). 

Behandling

Behandlingen er avhengig av alvorlighetsgraden. Vanligvis lindres symptomene av bevegelse. God søvnhygiene er også viktig. Risikofaktorer, som for eksempel jernmangel, bør sjekkes og behandles. Livsstilsendringer anbefales også, spesielt om du røyker (nikotin kan forverre plagene).  

Førstevalget av medikamenter for rastløse bein (ved MS) er medisiner som bl.a blir brukt mot nevropatiske smerter og ved epilepsi. Medisiner som stimulerer dopamin (signalstoff som finnes naturlig i hjernen) kan også ha god effekt. Når det er sagt, er det viktig å understreke at denne type medisiner også har vist å kunne føre til en forverring av plagene (ved langtidsbruk).

Økt søvnbehov (hypersomni)

Hypersomni betyr «mye søvn»(gresk) og innebærer unormal tretthet på dagtid, på tross av normal nattesøvn. For personer med MS er som regel økt dagtidssøvnighet relatert til andre søvnrelaterte problemer, som døgnrytmeforstyrrelse, rastløse ben og innsovningsproblemer. Med andre ord; man er som regel søvnig om dagen fordi man ikke sover nok om natten. Det finnes også noen sjeldne lidelser med økt søvnbehov, som narkolepsi. Men det er svært sjelden med narkolepsi hos personer med MS.

Kartlegging

Søvnighet utredes blant annet ved hjelp av et spørreskjema. Diagnosen må stilles på sykehus som har et søvnlaboratorium, ved hjelp av måleinstrumenter for søvn på natt for å utelukke søvnapne  polysomnografi)  og på dagtid med multippel søvnlatens test (MSLT) . Det kan også være aktuelt med en undersøkelse av spinalvæsken (spinalpunksjon) for måling av våkenhetshormonet «hypokretin-1».

Behandling

De fleste har nytte av faste leggetider og planlagte sovepauser («powernaps») på dagtid. Fysisk aktivitet og mye lys øker også våkenhet og fremmer naturlig søvnighet på kvelden.

Parasomni

Parasomnier er en fellesbetegnelse på uønskede verbale eller motoriske fenomener under søvn. Det er vanlig å dele parasomnier inn i tre grupper: 

• Forstyrrelser knyttet til Non-REM-søvn (dyp søvn)
• Forstyrrelser knyttet til REM-søvn (drømmesøvn))
• Andre parasomnier

Generelt om REM-søvn 

I forskningslitteraturen er det beskrevet noen få tilfeller av forstyrrelser knyttet til REM-søvn – også kjent som drømmesøvnen – hos personer med MS. REM-søvn kommer i faste sykluser gjennom natten, rundt hvert 90 minuttt. Under REM-søvn er hjernen mer aktiv enn under dyp søvn. Normalt vil musklene i kroppen være avslappet i perioder med REM-søvn gjennom natten.

Om REM-søvn atferdsforstyrrelse (RBD)

Ved REM-søvn atferdsforstyrrelse (RBD) mangler muskelhemmingen som er vanlig under REM-søvn. Resultatet kan da bli at man utagerer innholdet i drømmene, ved å sparke, slå eller skrike når en sover. RBD  er sjelden i befolkningen, og rammer først og fremst eldre menn. Det er økt risiko hvis man også har hjernesykdommer som Parkinsons sykdom eller demens. Ved MS er det beskrevet noen få tilfeller der RBD har vært knyttet til betennelse i hjernebroen (pons).

Kartlegging

Hvis du plages med unormal fysisk eller verbal utagering under søvn, bør du få hjelp til å kartlegge problemet. Personer med mulig REM-søvn atferdsforstyrrelse kan bli henvist til et sykehus som har et søvnlaboratorium. Diagnosen kan stilles etter søvnregistrering med polysomnografi .

Tips og råd 

Det er ikke alltid en vet hvorfor en har utviklet søvnvansker. Det kan være dels biologi og miljø eller symptomer som følge av MS-sykdommen. God søvn er viktig for helsen og livskvaliteten for oss alle, og det er viktig å søke hjelp og råd for søvnproblemene! 

Lyst til å lære mer? 

MSpodden: Podkast om søvn og MS

Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno). Nyttig informasjon om søvn og søvnvansker .

Selvhjelpsprogram for søvnvansker. Et selvhjelpskurs på nettsiden til Norsk Helseinformatikk AS (nhi.no).

En vitenskapelig, informativ artikkel om søvnforstyrrelser ved MS: Sleep-related disorders and their relationship with MRI findings in multiple sclerosis.

En vitenskapelig artikkel om vanlige MS-søvnforstyrrelser og livskvalitet: Sleep Abnormalities in Multiple Sclerosis