Høringsinnspill til statsbudsjettet 2025

Tirsdag 14. oktober var generalsekretær Magne Wang Fredriksen og interessepolitisk rådgiver Jan Anders Istad i helse - og omsorgskomiteen for å gi MS-forbundet sine innspill til statsbudsjettet for 2015. Her er våre innspill.

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Tverrfaglig spesialisert rehabilitering er et svært viktig helsetilbud for personer med MS-diagnose. Diagnosen inntreffer ofte tidlig i livet og dermed følger det også med stort tap av livskvalitet og store kostnader for den enkelte pasient, familien, helsevesenet og samfunnet. Menon Economics har beregnet at samfunnskostnaden er på ca 12 milliarder kroner årlig. Tapt arbeidsevne er den største kostnaden, og det er derfor viktig å investere i effektiv rehabilitering for å bedre arbeidsevne, livskvalitet og selvhjulpenhet.

Helse Midt og Helse Sør-Øst utarbeidet i løpet av 2023 fagplaner for tverrfaglig spesialisert rehabilitering, som så ble fulgt opp av behovsvurderinger for kommende anbudskonkurranser i 2024. Disse arbeidene inneholdt ingen vurdering av det faglige behovet for MS-diagnosen og flere andre nevrologiske diagnoser, men kun generell omtale av nevrologi.

Riksrevisjonens kritikk av tilbudet om rehabilitering bekreftet at behovet er større enn tilbudet og konkluderte med at dette var «kritikkverdig». Ventetidene er også lange. I Stortingets behandling av helse- og samhandlingsplanen fulgte det så flertallsmerknad om å «…ivareta nevrologiske pasienter,… og at det må opprettholdes tilbud til minst like mange pasienter som i dag» Helse- og omsorgsministeren utsatte anbudsutlysningen i påvente av disse føringene fra Stortinget. Dette var helt nødvendig da kompetansemiljøene innen MS-rehabilitering i all hovedsak finnes i ideelle og private institusjoner utenfor sykehus og kommune. Det var derfor svært overraskende at Helse Sør-Øst og Helse Midt ikke etterkom føringene fra Stortinget, og videreførte sine planlagte kutt på hhv 37,5% og 30%, helt uendret.

Fagfolk innen MS-rehabilitering har ikke blitt involvert i helseforetakenes behovsvurdering. MS-forbundet har i over et halvt år etterspurt helseforetakenes faglige vurdering av MS-diagnosens behov. Vi får ikke svar, tross gjentatte forespørsler, og vi må derfor anta at Helse Sør-Øst og Helse Midt har brutt sitt sørge-for ansvar for et faglig forsvarlig rehabiliteringstilbud til personer med MS.

Det faglige tilbudet for tverrfaglig spesialisert rehabilitering for nevrologiske lidelser er ikke omtalt i dette Statsbudsjettet. Det er derfor nødvendig å gjenta føringene fra Helse- og samhandlingsplanen som merknader til Statsbudsjettet:

Vi ber komiteen anmode Regjeringen om å sørge for at dimensjoneringen av kjøp av spesialiserte rehabiliteringsdøgn følger de faglige behovene til norske MS-pasienter og deres pårørende, og at tilbudet må opprettholdes til minst like mange pasienter som i dag.

Kap. 760, post 70

Helse- og omsorgssektoren vil fremover stå ovenfor store omstillingsbehov, ref Perspektivmeldingen, Helsepersonellkommisjonen og andre utredninger knyttet til helse.

Helsepersonellkommisjonen pekte blant annet på helsefrivilligheten som viktig bidragsyter for å supplere og bistå kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Helsepersonellkommisjonen anbefalte en utredning av om og hvordan helse- og omsorgstjenestene kan inngå forpliktende samarbeidsavtaler med frivillige brukerorganisasjoner for å fremme helsekompetanse i befolkningen.

Når det gjelder tilskuddsordningen Informasjons- og kontaktskapende arbeid mv. ble denne etablert i 2023 etter en sammenslåing av de to tidligere ordningene «Frivillig arbeid mv.» og «Informasjons- og veiledningsarbeid om nevrologiske skader og sykdommer». Med regjeringens forslag for 2025 har ordningen blitt redusert totalt sett fra 31 892 000 til 25 000 000 kroner på to år. I 2023 ble det registrert totalt 102 søknader, hvorav 26 ble tildelt midler. MS-forbundets søknader ble avslått i 2022 og 2023, som ga et inntektstap på 1,2 millioner kroner pr år. Det totale søknadsbeløpet var på 174 millioner kroner, noe som tydelig indikerer behov for å øke tilskuddsrammen. Vi foreslår en økning av tilskuddsrammen til minimum 30 millioner kroner, som vil tilsvare størrelsesorden fra etableringsåret.

Vi ber komiteen følge opp helsepersonellkommisjonens anbefaling gjennom i merknad, be regjeringen om å utrede hvordan de offentlige helsetjenestene kan samarbeide med helsefrivilligheten gjennom forpliktende samarbeidsavtaler.

Vi ber komiteen øke tilskuddsrammen til “Informasjon- og kontaktskapende arbeid” til minimum 30 millioner kroner for 2025.